Alexandra Ortega er sør i landet, og jeg tror det er der hun er mest kjent. Hun har i en periode jobbet med Cesar Millan, men det aller meste av den erfaringen hun har tilegnet seg helt uten hans hjelp. Imidlertid er hun mest fokusert på ledelse, akkurat som Cesar Millan.
Den største forskjellen mellom Cesar Millan og Alexandra Ortega er hvordan de uttrykker seg. Jeg har allerede sagt at jeg synes Millan er veldig temperament i sin måte å uttrykke seg på; det kan for den som ikke vet hva han snakker om, sannsynligvis noen ganger være vanskelig å forstå hva det er han mener. Ortega er det stikk motsatte; hennes innlegg på Facebook er langvarige og ekstremt snakkesalige, og det tar tid før hun når poenget sitt. Den samme tingen med poden hennes; hun snakker veldig lenge før hun kommer til poenget.
Men veien Ortega kommuniserer ikke fordelene med det hun sier. Jeg er også en del år eldre enn henne, så det er slett ikke usannsynlig at jeg har en annen måte å bruke språket i sosiale medier enn hun. 🙂
Grunnideen i Alexandra Ortegas filosofi er at vi som mennesker påvirker hundene våre i langt større grad enn vi kanskje tror. Alt vi tenker, ikke tenker, føle, ikke føle, og så videre, plukker opp hundene og oversetter dem til sitt eget språk. Dette er det som avgjør om vi blir oppfattet som troverdige og verdt å følge, for en hund. I tilfeller der en hund ikke ser oss som verdige å følge, så det er vi som trenger å endre oss – ikke hunden.
jeg er også barnslig glad i ideen om å kommunisere med en hund slik hunder gjør med hverandre, i stedet for å tvinge hunden mitt eget språk hele tiden. DER kan vi snakke om tvang!!!
Jeg har aldri møtte Alexandra, og jeg har ikke noe innblikk i hvordan virksomheten hennes ser ut, der hun får kundene sine, men etter det jeg forstår er det mange mennesker med problemhunder av forskjellige slag – som testet mest når det gjelder positive treningsmetoder, og ingenting har fungert.
Så tør det det er sannsynligvis et behov for andre metoder.
Alexandra Ortega er personen, av alle hundefolkene jeg følger på sosiale medier, som jeg identifiserer meg mest med. Selvfølgelig er det ting jeg ikke alltid er enig i, men generelt er filosofien hennes om hunder en jeg kjøper rett fra, ingen spørsmål spurt.
Alexandra er det også, i tillegg til Gyllerboda hundesenter, den i Sverige jeg helst vil lære av. Hun har noen utdannelser som det er minst en eller to jeg vil gå med på. Hvis jeg noen gang er heldig nok til å skaffe penger som kreves, Jeg vil også gjøre det fordi det vil være til nytte for måten jeg håndterer og forholder meg til hunden på, og faktisk også – på min måte, “arbeidsplasser” med hund (daghundar = flokk). Jeg vil gå videre i hundelivet mitt, men det er faktisk mye kunnskap som mangler. #selvinnsikt
Alexandra har fått mye kritikk for hans måte å jobbe med hunder på, som jeg synes er ekstremt rart. Kritikken er basert, fra det jeg forstår, mest av alt i det faktum at hun jobbet med Cesar Millan. Skyld etter forening er ikke nødvendigvis hyggelig hele tiden, og i dette tilfellet blir det rent grotesk. Det kan være at filosofien bak deres måte å jobbe med hunder på er lik, men der Cesar har det amerikanske markedet så vel som reglene som er der for å tilpasse seg, Alexandra har det svenske tilsvaret å forholde seg til.
Bare det vil være det er en tilpasning til svenske forhold.
Jeg kan ikke bli med ord uttrykker hvor riktig jeg synes Fredrik Steen er når han sier at den svenske hundeverdenen har sittet for hardt i dette med treningshund, og savner fordelene helt – og faktisk nødvendigheten av å ha fornuftig ledelse. Alexandra, og heldigvis mer med henne, kan introdusere den for Sveriges hundeeiere. Det skal tas imot med åpne armer.
Og akkurat som en ytterst kort kommentar; på Dog Show i Stockholm, så jeg flere hunder som ledet folket sitt enn omvendt.
Bare nevner det‘.
Alexandra Ortega på sosiale medier