Jeg har nettopp gjengitt listen over navneforslag jeg har, for Molly. Hun liker to av dem. jeg tror – det er litt vanskelig å bestemme seg med en katt. Den forbanna listen varierer i antall og hvilke navn som står på den, men noen har vært konstante ganske lenge, og noen er nykommere. Men herregud, hvor vanskelig det må være å bestemme seg.
Det er noen ting i denne verden jeg er ekstremt masete på. Farger, for eksempel. Spesielt når det kommer til farger jeg bruker på klær eller sminke (eller smykker, for den delen). Jeg er også ganske masete med navn. Jeg fikk et visst antall navn da jeg ble født, og av disse har jeg beholdt en og lagt til en annen og endret etternavn. Hvorfor? Fordi bokstaver i en bestemt rekkefølge gir et visst inntrykk, og jeg vil at navnet mitt skal gi et riktig inntrykk av meg. Det rette inntrykket er hvordan jeg oppfatter meg selv.
jeg er også ganske masete med navnene på dyrene mine. Det må fungere. For det første skal det være lett å si, og lett å skinne. Den må sitte godt i munnen, og føles naturlig.
Sotis, min gamle pus som forlot meg omtrent en måned før Molly kom inn i livet mitt, ble allerede kalt Sotis da han kom til meg og min eks. Ella hadde også allerede navnet hennes da jeg tok henne med hjem, og der hadde jeg ikke mulighet til å bytte til noe jeg syntes passet bedre. Hvis jeg måtte velge selv, hadde hun hett Ziva. Jeg kalte Saga selv, og det var tydelig hva hun het – I hvert fall for meg. Jeg så bare Molly på et bilde før jeg hentet henne, men du kunne se på navnet hennes at hun het Molly.
Bildet jeg så på min nye valp bryr jeg meg ikke om navn. Nå er han ikke så gammel – bare tre og en halv uke, så jeg forventer og håper at det blir klarere etter hvert. Men hvert navn jeg smaker, ser ikke ut til å være navnet hans. Noe som plager meg litt, fordi alle navn er (i henhold til meg!) fantastiske.
I verste fall kan jeg vente med å bestemme meg til jeg henter han. Men jeg vet også tilfeldigvis at oppdretteren vil vite hva jeg har tenkt å kalle ham, for protokollen fra veterinærkontrollen. Så vi får se.
Dette er mine navneforslag foreløpig:
- rik
- sebbe
- sisko
- anmassende
- person
- chili
- bruno
- gaiyo
- bastian
- Attila
- tamlin
Det er sikre navn som ville vært supersøte på en valp – hvis han forble en valp resten av livet. Men dette kommer til å bli en stor en, bråkete, svart hyrde – så navnet må fungere med det.
Der, vi får se hva det blir til slutt. Det vil bli bra, i alle tilfeller. Jeg har tenkt å fortsette å tenke og gruble til jeg blir hvit (Jeg er fortsatt på vei i den retningen, under hvilken som helst hårfarge!) hvis jeg må. 😀
Andre ting jeg tenker på på er hvordan jeg skal komme meg ned til Skåne. Bilen min er parkert, så tydeligvis kan jeg ikke bruke det. Jeg må enten overbevise noen om å kjøre meg, eller jeg kan ta toget. Togene føles litt klønete, men på den annen side gir det større mulighet til å fungere som et trygt punkt for [legg inn valpenavn som ennå ikke er bestemt her] på vei hjem.
Det løses opp, Jeg trenger og vil ha en hund som ikke viker unna.
Og så grubler Jeg selvfølgelig på hva jeg trenger for å kjøpe hjem. Jeg har allerede det meste. Nok fordi jeg har tenkt å være trofast mot min Ella på mange måter, men hun får dele sine gamle matskåler (det har hun allerede gjort, for den delen), koppel, leker og så videre. Det jeg trenger å få er et enklere halskjede. Jeg må nok kjøpe en del av disse det første året, fordi valpen min vil vokse mye tross alt.
Hundemat behov Jeg kjøper hjem. Oppdretter gir valpene fôr fra Acana, men det er litt dyrere enn jeg tror jeg har råd til. Slik jeg tenker akkurat nå, Jeg kjøper hjem en slik sekk, og så fôret jeg hadde tenkt å fortsette med (Eukaneba, valpemat for store raser).
Jeg har klotang, men det skader ikke å kjøpe en til. Jeg må investere i en ny Furminator – Ellas kjerring er ekstremt sliten, etter ti års bruk. Basjposer trengs. Leverskiver og tyggebein.
Jeg må også forsikre valpen min. Selv om jeg ikke kan gjøre det før jeg henter ham hjem. Siden en av mine beste venner er personlig representant for Agria, vil jeg forsikre ham der – ellers får jeg nok stokk, Jeg mistenker. 😀 Han burde i hvert fall være forsikret.
Jeg huser også ganske intime tanker med å gi denne valpen glukosamin helt fra starten. Jeg vil i størst mulig grad forebygge skitne ledd eller aldersrelatert slitasjegikt – og han er en schæfer, Tross alt. Tapet av Ella – glukosamin med maten vil være. Og jeg mener heller kosttilskudd enn som ingrediens i fôret.
På den store siden alt i alt føles det som om jeg har et greit grep. Om ikke annet er det ingen sluttdato – Jeg glemmer å kjøpe noe før, kan jeg alltid kjøpe den når valpen har flyttet hjem. Men bare maten, halskjede, bæsjposer og leverskiver føles litt uviktige å ha helt fra starten av.
Med andre ord, du har ingen anelse hvor positivt prikkende dette føles. Jeg er veldig irritabel og kvalm over hele magen. Sommerfugler, i tillegg til! ♥
Herregud, hva jeg har lengtet etter. Denne valpen er så etterlengtet at det nesten er latterlig. Jeg skal sverge på å måtte løpe trappene hundre ganger om dagen, for ikke å snakke om all tyggingen, en god tid fremover, men når det er ferdig… Åh. ♥
Men jeg er glad å ha ca en måned til mental og praktisk forberedelse.