En god korreksjon er den som utføres nesten før den er nødvendig. En god korreksjon er den som utføres nesten før hunden har startet det den har tenkt å gjøre. En god korreksjon krever at du kjenner hunden din veldig godt, og kan lese kroppsspråket raskt og effektivt og dermed se tegn på uønsket oppførsel før noe faktisk skjer.
Nå tenker jeg faktisk (nå som jeg tenker på det) hovedsakelig på ting som kan skje på tur; hunden får syn på en katt, en fugl eller en hare og forestiller seg at en jakt akkurat nå ville være det aller beste som kunne skje. Det kan føre til en kraftig rykk i båndet når hunden plutselig løper avgårde, og hvis du er uheldig, flyr du kanskje etter litt fin.
Andre ting det som kan skje utenfor er at din egen hund reagerer på en annen hund og plutselig må få et resultat, eller at du møter noen du kjenner og hunden din blir hysterisk glad og sliter med å skynde seg frem og hilse (et helt utmerket eksempel på Ella).
Innendørs kan det handler om en hund som jager katten (Hun, og nå også Boyo, men ikke så intens som Ella), leker for hardt med barna, tygge på bordben, sko, folk, hopper for å undersøke kjøkkenbenker, liste, vask og så videre. Listen kan gjøres uendelig.
Hver handling innledes med endringer i kroppsspråket til hunden. Jeg har ikke møtt alle hundene i verden, så jeg kan bare svare for de jeg har møtt – men disse hundene har det samme tilbakevendende kroppsspråket når de begynner å fokusere på noe spesielt. Hver hund løfter kroppen litt, legger mer vekt på fronten, ørene stiger og peker fremover, halen blir litt stivere og har en tendens til å peke rett bakover, muligens reiser hunden fille.
Alt dette er et tegn på et fokus som begynner å bli usunt, og skal brytes så snart som mulig – helst før overleppen går opp og viser en eller flere tenner, og før øynene begynner å spenne seg og kroppen stivner enda mer.
Hvert trinn i Endringer og forberedelser som hunden gjennomgår, krever et mål på korreksjoner. Jo lenger inn i boblen hans går hunden, jo mer kraftig korreksjon kreves for å bryte fokus og få hunden til å slappe av og rette fokuset mot sitt menneske igjen. Av den grunn er det bedre å avbryte så tidlig som mulig, for da krever det ikke så mye av verken hund eller menneske.
Som jeg ser det det er tre typer rettelser; stemmekorrigering, båndkorreksjon og fysisk korreksjon (ta på). En stemmekorreksjon består i å bruke et ord eller en lyd for å hindre at hunden eskalerer i oppførselen. Eksempler på ord / lyder er nei, fy, Yuk, nå-he, bare stål, og mer.
Momentkorreksjon; der, hva kan jeg si annet enn at det handler om å kontrollere og informere hunden om hva som gjelder gjennom båndet. Det kan være et rykk, men det kan like gjerne dreie seg om å legge båndet langs siden av hunden og dermed lede den til siden.
En fysisk korrigering kan være å stikke hunden med hånden, men også å flytte hunden fysisk fra ett sted til et annet. Jeg tror det er denne typen rettelser som folk generelt har vanskelig for, uavhengig av form eller styrke som brukes.
En rettelse som kan ikke nevnes så ofte, handler om ren energi. Alle hunder leser energien vår og humøret vårt uten problemer. Er du misfornøyd med hundens oppførsel – la det føle det gjennom det du projiserer på hunden. Gjør det samme når du er lykkelig; Ikke si noe, men la hunden føle at du er lykkelig ved å utstråle den så mye du kan.
Det som er mest interessant i alt dette er spørsmålet om når du skal rette hunden din. Jo kraftigere korreksjon du trenger å gi, jo vanskeligere er det å bryte hundens oppmerksomhet og fokus – og skuespill, jo mer sent er du ute. Så er det opp til deg å lære å lese hunden din bedre å forstå når du trenger å gå inn og bryte en uønsket oppførsel.
Da burde du gjøre det Husk at det er hunder som av forskjellige grunner er ekstremt vanskelige å bryte. Hunder med høy energi og sterk vilje kan kreve både tid, stahet, vilje og rå styrke til å overbevise om at alternativet ditt er bedre enn deres spontane løsning på en situasjon. Ella var en slik hund; hun reagerte alltid veldig raskt og sterkt på ting hun syntes var morsomt eller forstyrrende, så det var viktig å være ute i tide – eller å bli fysisk for å få ned energinivået og hjelpe henne til å tenke klart igjen.
En annen ting Det som kan være godt å huske er at når korreksjonen blir gjort, det hele spilles ut. Det er veldig få poeng, hvis noen i det hele tatt, i å bli sint på hunden sin for å oppføre seg på en bestemt måte. Når oppførselen blir avbrutt, bryr hunden seg ikke om hva som nettopp skjedde. Vi mennesker har en tendens til å gjøre det, men vi tjener ingenting på det. Det gagner oss ikke, og det gagner virkelig ikke hundene våre.
Så er vi det mennesker, og jeg er den første som innrømmer at jeg noen ganger tar hundens oppførsel personlig og føler meg fornærmet, vondt og mange andre mindre smigrende følelser. Men jeg prøver å være objektiv, rett og tydelig, og akkurat nå med en tre måneder gammel valp prøver jeg også å tenke på det – han har ikke hatt tid til å lære bedre. Ennå.
…
Rettelser må gjøre med krav. På samme måte forventer jeg at du ikke begynner å slå meg hensynsløst, eller begynn å pote uten å spørre, Jeg forventer at hunden min respekterer grensene mine og reglene jeg setter for at fellesskapet skal fungere. Når hunden bryter disse grensene og reglene, korrigerer jeg kort og kortfattet. Når bruddet slutter, blir hele hendelsen avsluttet og glemt.
Eller; i det minste er det ideen.
jeg tror ikke at du skal være redd for å korrigere hunden din. Vi kan selvfølgelig lære dem i rader med ord og kommandoer, men som jeg har sagt så mange ganger før – Jeg vil alltid være ansvarlig for at nærkommunikasjonen slår lært og unaturlig atferd med hestelengder.