Når du er matvert for en hund oppdrettet av Forsvaret, er en rekke valpemøter inkludert, der det distribueres mye informasjon om valpenes forventede utvikling, der de testes på en enkel måte for å se hvordan nevnte utvikling går, og selvfølgelig har du muligheten til å stille feedvert-konsulenten alle dumme spørsmål du kan ha. Veldig praktisk.
En gang det ble fortalt om den såkalte spøkelsetiden; den når valpene plutselig innser at de er redde for alt. Søppelkasser, stubber, sykler – hva som helst. Til min store skuffelse gikk Ella aldri inn i spøkelsetiden, men hun fortsatte å være tøff. Hvis hun noen gang viste tegn på å være omtenksom eller nervøs for noe vi så i det fjerne, vi dro umiddelbart der, så hun kunne se og lukte og se at det ikke var farlig.
Boyo, men, har siden et par dager begynt å vise noen tegn til at verden er full av store, skumle og også farlige ting. Spesielt farlige ting. Senest for et par timer siden da vi var ute, så han et veiskilt som var på bakken – og stoppet. Han satte virkelig alle fire potene på bakken og lente seg bakover for ikke å bevege seg fremover når jeg trakk i båndet.
Det var det utrolig vanskelig å holde fra å le når jeg forsto hvorfor han nektet å komme videre. Jeg er litt dritt og ondsinnet på den måten. Og fordi jeg ikke vil at hunden min skal være feig, så jeg insisterte på at vi skulle gå videre og se på veiskiltet. Med et godteri gikk det veldig bra, og vi gikk gjennom hele prosessen uten problemer.
Det er som nå begynner moroa, så på ordentlig, jeg føler. Det aller, den dyreste perioden med renslighet på rommet er mer eller mindre over – i dag er den første dagen jeg ikke har brukt sko innendørs på et par måneder (fordi jeg begynte å øve på det selv før jeg hentet Boyo). Så jeg kan begynne å fokusere på andre ting – slik som å håndtere dette med spøkelsesalderen. For ikke å snakke om å fokusere på å lære ham noen ting han trenger å vite, kjenne og forstå.
Så begynner det føler meg også som den dritten, så fort det går. Vi er allerede mer eller mindre forbi dette med renslighet, og han er bare omtrent tre og en halv måned gammel (neppe). Det vil gå fort, dette første året. Det er viktig å benytte anledningen til å nyte denne tiden, fordi det er den som går forbi raskest. Han er allerede så mye større enn da jeg hentet ham.
Så jeg skal ta muligheten og underholde meg som en dronning på hans bekostning, når han er latterlig og tullete. Jeg har også tenkt å sikre at den ikke blir permanent, men hvis han er dum, skal jeg le høyt hvis jeg har lyst. Det er altfor gøy å gi slipp på.
Vennlig hilsen,
klubben for onde tepper