Jeg har fortalt deg om og om igjen at Boyo tilhører den lett distraherte gruppen av hunder. Det er helt utrolig, hvordan han har problemer med å konsentrere seg hvis noe høres ut eller skjer. Nå som vi har begynt å trene kontaktøvelser i stua merkes det spesielt godt. Hver gang Molly (katten) flytte, eller han ser noe som kan være morsomt, han mister konsentrasjonen.
Det høres mer ut verre enn det faktisk er, Det skal jeg innrømme. Og, han blir utrolig lett distrahert, men i motsetning til før begynner det å bli lettere å kreve at han skal fokusere på meg igjen. Han blir faktisk bedre på det, Jeg vil gi ham æren for det. Men jeg er glad for at jeg begynte å trene innendørskontakt med ham, fordi det faktisk er enklere.
Og selv om det er langt fra perfekt på turer, så jeg tror faktisk at han i hvert fall begynner å bli flinkere til å søke kontakt der også. Det er utrolig fint, og jeg ser frem til at han blir bedre og bedre – for ikke å snakke om at jeg gleder meg til å se hvor langt han kan nå. Det jeg kan si er at det ikke vil skje over natten. Slik at i det minste det jeg vil ha ut av ham skal fungere, trenger det en kontakt, og jeg vil at han skal være den som søker det, mer enn meg.
Men har nå vi har uansett startet et mer seriøst arbeid med dette, nå som han av og til viser sporadiske bevis på at tenåringshjernen har en slags feste inne i frontalbeinet hans, og ikke bare skvette rundt eller til og med søle ut og gå seg vill. Du må være takknemlig for de små tingene. 😀
Så hva egentlig Jeg gjør noen form for kontaktøvelser? Vi gjør ikke så mange, bare nei. Det jeg er opptatt av er at han skal kunne holde øyekontakt med meg, selv når jeg holder et godteri i hånden. Jeg vil også at han skal søke øyekontakt, aktivt og selvstendig. Jeg oppnår dette ved å ha et godteri i hånden og snu meg bort fra ham. Dette gjør at han går rundt meg og søker øyekontakt forfra. Nå har jeg begynt å vende meg bort fra ham et par ganger, og når han kommer opp foran meg tar jeg noen skritt bakover slik at han følger etter meg (med øyekontakt), og så får han sette seg ned foran meg for å hente godteriet sitt. Veldig lett for meg, men sikkert litt av et ork for ham.
Den morsomme delen nå er at jeg må innrømme at jeg er slått når det gjelder Boyos intelligens. Jeg har tenkt så lenge at han er ganske kul (for ikke å snakke om lett distrahert), men nylig merker jeg at han faktisk forstår ganske raskt hva det er jeg vil, hvis han bare kan konsentrere seg. Forrige uke begynte jeg for eksempel å vise ham at jeg vil at han skal gå mellom bena mine, og det fant han ut etter bare noen få forsøk. Jeg har ikke fortsatt med det ennå – men vi vil, til slutt.
Det er morsomt å bli overbevist av seg selv, når du har vært så utrolig overbevist om en bestemt ting. Jeg er svært fornøyd med at Boyo faktisk har en fungerende (Å vel, tenåring som han fortsatt er) intelligens, fordi det gjør det morsommere å faktisk trene med og aktivere ham slik jeg vil. Og det jeg kommer til å øve mest på er ting som påvirker oss i hverdagen. Bare denne kontakten. Vi starter snart med impulskontroll. Dette med å gå pent og pent i bånd (men der er vi mer eller mindre i land, nå er det vel mest jeg som er masete). Godt, ni vet – ting som jeg personlig synes er viktigere enn elitenivå i lydighet.
…
Ellers kan Jeg sladrer om at jeg har gjort meg til administrator i en Facebook-gruppe for folk som tilbyr/søker hundepass i Västerås. Jeg har vært med i gruppen i et par år (det var slik Lilos mor fant meg), men i det siste har den vært ekstremt død. Det viste seg at det ikke var noen administrator lenger, så jeg tok meg friheten til å ta på meg den rollen. Jeg skal prøve å sette i gang aktiviteten der inne, fordi jeg synes formålet med gruppen er ganske bra.
Vil du gå med i gruppen, klikk her. Du må bo i Västerås med begrensede omgivelser for å kunne bli medlem.