Dette innlegget er det første som er blokkert fra ikke-registrerte lesere. Hvis du vil lese dette, må du registrere deg (da får du tilgang til ALLE innlegg og mulighet til å kommentere), som du kan gjøre her. Når du har gjort det og logget på, kan du fortsette å lese om noen av mine grublerier om Ella og hennes alderdom.
jeg har like Når det er sagt, hadde jeg en helvetes tid med Ella. Hun har holdt seg frisk hele livet, inntil for et par år siden. Det hele startet med at hun tråkket skjevt på en stein oppe i skogen og haltet mye i et par uker. Etter det har hun haltet av og på, noen ganger mer, noen ganger mindre, noen ganger har hun stort sett blitt litt skitten.
Helt til helgen før bursdagen min, da jeg trodde jeg måtte fjerne henne pronto. Jeg har aldri i hele hundens liv sett henne i så dårlig form. Hun hadde så vondt at hun holdt på å knipse. Hun kunne nesten ikke sitte – hun hadde så vondt i ryggen at det viste seg på måten hun satt på. Hun kunne knapt stå, desto mindre gå. Finne ut, så ekkelt det var.
Nå hadde vi heldig at det var litt smertestillende igjen siden hennes livs første urinveisinfeksjon noen måneder tidligere, og de hjalp til – heldigvis. Også takk Gud for at vi fikk samlet pengene slik at vi kunne gå til veterinæren og få smertestillende piller igjen. En virkelig stor pakke – dyrt så in i helvete, men verdt det.
Det mindre nyhetene om Ellas sannsynlige brystsvulster var hyggelige. Med tanke på hennes alder og fysiske tilstand har jeg ingen tanker om å operere henne. Jeg synes hun er for gammel og det er ingenting jeg vil utsette henne for. Min tanke er at det varer så lenge det varer, og når det ikke varer lenger.. da er det på tide.
Det skumle er til – godt, Jeg har funnet det jeg mistenker er disse mulige svulstene. Det er to (liten) druestore klumper under spenen nederst mot lysken på den ene siden. Men for noen dager siden fant jeg en annen klump, på spenen over.
Hvordan i helvete Jeg tenker på det? Jeg skjønner at det sprer seg. Men skulle tro det sprer seg raskt? Og hvordan skal jeg tenke, uansett om det er raskt eller ikke? Nå har hun akkurat begynt å felle pels, og fra og med juli løper hun. Jeg googlet brystsvulster og leste et sted at de vokser raskere med løpe (eller om det var omvendt!?).
Noe annet Jeg leste er at brystsvulster kan få spenene til å sive. Hennes to nederste på samme side som klumpene har vært flytende en stund – men jeg trodde først at det kanskje var en falsk graviditet fra siste løpetur. Jeg har aldri vært gjennom dette, så jeg har liksom ingen idé.
Men det verste av alt er at hunden min aldri har luktet vondt i hele sitt liv (ni vet; våt hund).. Plutselig lukter hun så vondt at jeg nesten knipser. Ikke hele tiden, men noen ganger er det som om hun har sluppet verdens mest ekle hundefert – rommet fylles virkelig med en forferdelig lukt. Jeg har lest at dette også skjer med tisper med brystsvulster.
Og tenker slik Jeg tror det snart er sommer. Med sommervarme, med andre ord, ikke bare det fantastisk deilige været vi har for tiden (og jeg mener det – elsker kjølige temperaturer og hater sommervarme). Sommeren i fjor var fryktelig stressende for oss alle her hjemme. Hvordan blir det nå?, med tanke på at Ella er i så dårlig form? I slutten av februar sa to av mine beste venner at Ella hadde lagt på seg litt. En måned senere er hun så tynn under pelsen at jeg kan ta tak i hoftebeina hennes, Jeg kan kjenne gropene i skjelettet hennes. Det er ikke synlig på utsiden av pelsen, men hun har ikke en eneste muskel så langt fingrene kan kjenne.
Jeg er livredd for den dagen det er på tide. Det er så mange ting å være redd for. Tapet i seg selv er bare én ting å være redd for, og jeg er ikke nødvendigvis redd for det. Jeg vil bare ikke oppleve det.
Usikkerheten er det verst. Ikke at det ville vært bedre om jeg visste at vi hadde en uke igjen sammen. Ingen av alternativene er gode. Men det er nettopp usikkerhet jeg synes er så fryktelig stressende. Vi har et par måneder igjen? Et halvt år? Et par år?
Tenk med jevne mellomrom Jeg liker dette så godt at det er et rart jeg ikke er helt hvit. Akkurat nå begynner det å komme noen flere tanker, etter å ha vært ganske rolig i noen uker. Vi får se hvor mye jeg tenker på dette etter hvert som tiden går.