Selv om jeg to måneder etter Ella så vidt har begynt å sørge ordentlig, så jeg må og vil fortsatt tenke fremover. Før eller siden – forhåpentligvis før, Jeg skal ha en ny valp hjemme. Jeg har tidligere oppdratt to valper, som Ella var en av.
I ærlighetens navn; å ha en valp, akkurat, er kanskje ikke det morsomste. De er utrolig søte, men de er også fryktelig billige å ha og ha med å gjøre. De tygger, biter, pinkies og dritt inni, jager kattene, er generelt uoppmerksomme, nysgjerrig inn i absurditet – der, alle som har hatt en valp vet hva jeg mener.
Nå har jeg valgt en ganske stor hunderase. Med det følger mange ting som er viktigere enn når du har en mindre hund. Store hunder må trenes slik at de ikke får en vane med å hoppe på folk, for eksempel. Den er også mindre (lese; ikke i det hele tatt) gjerne med en stor hund som viser tenner, knurrer eller utfall. En chihuahua gjør ikke så mye skade, men en stor hund kan gjøre alvorlig skade uavhengig av målet for et mulig utfall.
Etter ti år med en høyenergi, høyintensiv hund som Ella, den energien er noe som er ekstremt viktig for meg. Valpen min vil lære at høy energi ikke er ønskelig. Det betyr ikke at han ikke får spille, men at ro og fornuft er mye finere. Jeg vil ikke gi hunden min rom til å være hysterisk, fordi det er en så utrolig vanskelig situasjon å være i for både hund og menneske.
Nå tror jeg faktisk det ikke at det blir noen problemer når det gjelder energi, fordi Estrela ikke er en høyenergirase på samme måte som en militæroppdrettet hund som Ella. Derfor blir nok jobben med å holde energinivået i sjakk minst. Det er i alle fall min gjetning.
Så kommer det selvfølgelig de vanlige ting å være viktig. Kontaktøvelser føles viktige. Vanlige kommandoer som sit, ligg, oppholde seg, gå videre og så videre. Mine vanlige regler når det kommer til exit, å gå inn fra gange, samt med mat.
Sosialisering er en en annen ting som føles ekstremt viktig. Jeg ønsker at hunden min skal kunne fungere i så mange sammenhenger og miljøer som mulig. Så besøk byen, bussturer, togreiser, besøk til venner, sosialt samvær med andre hunder, går langs vannet, å bevege seg på forskjellige overflater – Denne hunden skal oppleve alt mulig.
Så begynte jeg tenke litt på om jeg skal ta og faktisk gjøre noe spesielt med denne hunden. Det er en rase avlet for å vokte og beskytte husdyr. Her er det ingen husdyr å vokte og beskytte, bortsett fra kattene, men det er ikke helt det samme. For at hunden min skal få utløp for det den er avlet frem til, må jeg kanskje gjøre noe aktivt med den.
Det har jeg egentlig ikke fant ut hva, eller hvordan ennå, men et alternativ er å trene den i ly (som er noe jeg har tenkt på i årevis).
Vi får se hva det er blir for slags variasjon av aktivitet, men jeg tror jeg må finne på noe. Det ultimate ville være å flytte til et hus med inngjerdet store (natur)tomt hvor hunden kan løpe løs og vokte. Men jeg har ikke råd til å kjøpe hus, og det virker vanskelig å finne hus å leie der tomten er inngjerdet på den måten som trengs.
Kanskje det er litt ikke relatert, men denne hunden kommer til å spise Glucosamin helt fra starten av. Jeg begynte å gi det til Ella da hun allerede hadde begynt å få problemer med leddene, så klok av erfaring at jeg kommer til å gi denne (major) hunden det som et forebyggende tiltak helt fra starten.
Fordelen med det å ha hatt en hund betyr at jeg har en bedre ide om hva jeg begir meg ut på. Spenningen med en helt ny rase er – at det er en helt ny rase, med helt andre egenskaper å bli kjent med og håndtere.
Jeg er så spent. ♥