Jeg jobbet som portrettør- og bryllupsfotograf før jeg ble uførepensjonist. Herregud, hvor usexy det høres ut å være uførepensjonist. Uansett; stressnivået mitt har sunket såpass at jeg ikke ville kunne jobbe som fotograf igjen. Trist, menn sant.
Kombinert med det det faktum at jeg ikke er spesielt underholdt av å gå hjem på dagtid og ikke ha noe meningsfullt å gjøre, Jeg har tenkt på alternativer. Det som ligger mitt hjerte nærmest er selvfølgelig; Hunder. Hva annet, i tillegg til.
Det er noen forskjellige måter jeg kan tenke meg å jobbe med hunder på. Jeg kan tenke meg å hjelpe mennesker som av ulike årsaker ikke klarer å få orden på hunden sin ved hjelp av tradisjonelle hundekurs – det vil si; får ikke orden på forholdet, og får derfor heller ikke hunden til å lytte og gjøre som de sier.
Jeg kunne også tenk å drive hundebarnehage – på en, etter min kunnskap, en litt ukonvensjonell måte. Jeg ønsker hundebarnehagen i direkte tilknytning til der jeg bor, som forutsetter at jeg bor på en måte hvor jeg kan drive en slik virksomhet. Nemlig; i hus med tilhørende vinterskjermet uthus og stor rastegård.
Et annet alternativ er å på en eller annen måte jobbe i kriminalomsorgen med en hund. Det jeg har i tankene er å besøke innsatte og ha en form for opplæring i hvordan man håndterer hunder. Å håndtere en hund er en fantastisk måte å lære ting om seg selv og utvikle seg som person på. Min tro er at folk som sitter inne kan ha nytte av det. For ikke å snakke om at det er hyggelig for alle å tilbringe tid med hunder (hvis du ikke er redd for hunder eller super allergisk, Vil si).
Uansett hvilket eller hvilke av disse tingene jeg velger å gjøre – hvis jeg velger å gjøre noe, krever at jeg utdanner meg. Det jeg personlig ser etter av utdanning er ren praktisk kunnskap. Når det gjelder hundebarnehage må du ha litt teoretisk kunnskap om lover mv, som er helt greit. Men det jeg selv opplever er mine mangler i rent praktisk kunnskap er flokkmentalitet og lesehunder i grupper, og mer om nøyaktig når det er på tide å gå inn og bryte opp et oppgjør mellom hunder, uavhengig av hvor mange det er eller hvor alvorlig oppgjøret er.
Hvordan jeg skal bære meg brukt på å utdanne meg i dette har jeg ikke helt regnet på enda. Det er noen forskjellige måter å komme seg dit på, men de koster alle mye penger. Penger jeg ikke har, og vet heller ikke helt hvordan jeg skal komme sammen i en rimelig fremtid.
Det kan skje at jeg kan nøye meg med å ha en eller et par egne hunder og eventuelt en daghund.
Men det ville vært fantastisk gøy å på en eller annen måte kunne jobbe med hunder på egenhånd.
……
Dessuten kan jeg si at jeg har en periode hvor jeg er veldig trist akkurat nå. Lite tenkt på Ella, og jeg bryter helt sammen.
Det er det ikke litt moro.