Jeg føler meg litt oppløftet av det siste innlegget mitt, og selv om jeg har skrevet om dette før, fortjener det ytterligere oppmerksomhet. Det jeg har tenkt å skrive om nå handler om å individuelt tilpasse lederskapet du har overfor hunden din. Det er nemlig slik, selv om mange ser ut til å tro det motsatte, at ulike hunder trenger litt ulike former for ledelse. I hvert fall etter min erfaring.
Ella var den typen av hund som krevde et veldig sterkt og tydelig lederskap for å fungere. Spesielt med tanke på at hun aldri i hele sitt liv, måtte fullt ut bruke viljen til å jobbe for det hun var avlet for. Dette er også hovedgrunnen til at jeg aldri noen gang vil anbefale en privatperson å skaffe seg en militæroppdrettet hund, fordi de er ikke vanlige hunder.
Det lederskapet Jeg måtte ha mot Ella var av den typen at det for enkelte så veldig hardt ut. Jeg forstår det, og jeg kjøper den. Men hvis du har en hund med den absurde energien og intensiteten, kan du ikke øse rundt med kjøttboller og tro at det er nok. Det går liker ikke. Oppmuntre til at energi og intensitet kan fungere – om og når hunden får faktisk gjøre det den er avlet for; Vil si, arbeid. Ella hadde ikke tilgang til den stikkontakten fordi hun hadde så kjipe ledd, og jeg har også vært veldig syk i store deler av livet hennes. Har det vært ultimate – henne, virkelig ikke, men vi fikk det til å fungere likevel. Og vet du årsaken til det?
Ledelse.
En av mine beste venner hadde en kjempeschnauzer, som dessverre har vært borte i noen år. Han hadde også utrolig høy energi og intensitet. Lederskap var like viktig for ham som det var for Ella. En annen venns hund – Bichon Havanese Mysak, ville sannsynligvis besvime ved kuppet hvis jeg behandlet ham slik jeg utøvde mitt lederskap overfor Ella.
Lilo har også et ekstremt stort behov for mitt lederskap, men på en helt annen måte. Energien hennes er så rolig og sakte at hun er en sovende maur sammenlignet med Ella. 😀 Men med bakgrunnen hennes trenger hun at jeg er rolig, som påpeker at det er mange hunder til omplassering – slik at hun får plass til å finne sin egen ro, sin egen sikkerhet og stabilitet i nye, ukjente situasjoner. Mitt lederskap med henne ser dermed helt annerledes ut enn mitt lederskap for Ella.
Mer kommer snart en hund å henge med meg og småjentene mine om dagen. Det er en finsk lapphund – en hann som heter Floki (oppkalt etter TV-serien Vikings). Jeg har bare møtt ham et par ganger, men utendørs ser han ut til å ha ganske høy energi, og minner meg litt om Ella. Der vil mitt lederskap måtte se på en annen måte. Fremfor alt fordi jeg så langt opplever han som en betydelig mykere hund enn Ella, som kunne ta ethvert løfte uten å ta det.
Poenget jeg prøver å få frem komme over er at forskjellige hunder krever ulik behandling, ledelse og ledelse. Hva de alle har til felles, er at lederskap trengs fordi hunden trenger å fungere i sosiale sammenhenger – også hjemme. Avhengig av hvordan hunden selv “er” og fungerer, ledelse må se annerledes ut. Der Ella ofte trengte veldig fysisk ledelse, trenger Lilo noe helt annet, men begge trenger klarhet. Mysak trenger en viss utholdenhet og tålmodighet angående visse ting, mens han ellers nesten ikke trenger noe i det hele tatt. Egoet må bli minnet på at det ikke er helt seg selv og kan gjøre hva det vil når som helst, men han er så gammel og snill at det ikke er noen problemer.
Videre enn meg prøver å komme frem er at en og samme metode ikke nødvendigvis fungerer for alle hunder, i enhver situasjon og kontekst. Man skal heller ikke glemme at instinkter ofte overstyrer trent atferd, så det med kjøttboller og belønninger i tide og utide er ikke effektivt for alle situasjoner. Å lære hunden noe – absolutt. Å få hunden til å oppføre seg fornuftig når den absolutt ikke har lyst, går opp i runder eller bare mopper – ikke så mye.
Jeg er veldig bevisst at jeg er ekstremt farget av tiden min med Ella, og lederskapet jeg utøvde med henne. Forholdet vårt er også det som gjør meg lett lei av vanlige hunder, og det er derfor jeg vil ha en rase som er tøffere og tøffere, og krever mer av sin person.