Jeg fortalte deg at vennene mine et par hus nede i gaten har tatt med seg en valp hjem, og at jeg ærlig talt er helt jævla grønn av misunnelse. Tvi vale, for en avis jeg er. Kombinert med det faktum at Estrelatik som oppdretter planlegger å parre, ikke begynt å kjøre ennå (i hvert fall ikke så vidt jeg vet), og at det fortsatt ikke er en garanti for at det faktisk kommer valper, får meg til å begynne å vakle.
Saken er sånn at jeg vil ha en hund. Hunden min. Jeg har absolutt vært klar til å vente en stund på Estrela-valpen min, dels for å få tid til å sørge over Ella, delvis fordi – der, Jeg vil ha en Estrela. Men akkurat nå, spesielt når vennene mine har skaffet seg en ny (super søt!) valp, det føles forbanna tradisjonelt å vente.
Jeg liker meg er sammen med en (fremfor alt min) hund. Jeg liker at jeg blir bedre og klarere i grensesettingen min, og at hele meg får en fastere form. Uten hund føler jeg at jeg er litt for myk og uformelig for min egen smak.
Så nå står jeg her i utvelgelsen og kvalifiseringen. Skal jeg legge is i magen og vente litt til og håpe at det faktisk blir en gjeng med Estrela-valper, eller ska jag börja leta efter något annat?
Bør jeg begynne å lete? etter noe annet, det er fare for at det tar litt tid, Jeg trenger og vil ha en hund som ikke viker unna. Jeg vil ikke få noe. Skal jeg ha en hund til trenger den ikke nødvendigvis være renraset, men jeg er veldig kresen på hva jeg kan tenke meg å ha i en blandingsrase.
Jeg vil for eksempel ikke, selv om jeg liker Lilo, ha en amtrafikkblanding av noe slag. Slik jeg forstår det er Amstaff og lignende raser utsatt for enkelte hudproblemer og matallergier, og det har jeg ærlig talt ikke råd til. Dessuten er de alt for små og har for lite pels etter min smak.
At jeg rak arm kunne tenke meg er blandinger i stil med newfoundland/shepherd/estrela/leonberger eller lignende. Ikke alle raser sammen, men en blanding av et par av disse rasene er noe jeg kan tenke meg uten å nøle.
For jeg vil gjerne ønsker seg en litt tøffere hund som krever litt mer av mennesket sitt, Dessverre forsvinner mange raser. For jeg vil heller ikke ha en brukshund, det er fortsatt ganske mange raser som faller bort, selv om jeg synes de er/virker veldig interessante.
Det er jeg heller ikke interessert i små hunder i det hele tatt. Så det er enda flere raser som faller bort.
Alternativene som tilgjengelig akkurat nå er å vente på den svenske Estrela-oppdretteren og se hva som skjer, å kontakte oppdrettere i andre land (Jeg har allerede begynt å søke) og gjennomgå mulighetene for å importere fra fremfor alt Finland eller muligens Storbritannia. Det siste alternativet er å skaffe meg en annen hund nå, og venter med å få en Estrela til en annen gang når jeg ikke føler meg fullt så rastløs.
…
Jeg sendte faktisk e-post oppdretteren i går (fordi jeg begynte å skrive dette innlegget allerede i går) og spurte hvordan de hadde det. Jeg ble fortalt at den andre tispa deres (ikke en stud) har begynt å løpe, og at den nok skal starte tispa som skal pares. Det fikk meg til å føle at jeg kan vente litt til – men hvis det ikke skjer noe på den fronten tror jeg at jeg rett og slett venter med å få en Estrela, fordi jeg både ønsker og trenger en hund – snart.
Det føles litt vanskelig, denne vinglingen som dette. Men da – jeg lengter etter min hund så jeg knipser.