Jeg har lenge visst at jeg vil at valpen min skal ha god mat, spesielt i løpet av det første året mens han vokser så hardt. Jeg har sett litt rundt blant forskjellige merker – det er faktisk ganske sinnsykt hvor dyrt det er. Og selv da er tørrfôr til hunder billigere enn tørrfôr til katter. 😮
Jeg hadde bestemt meg meg for en mat jeg skulle introdusere for valpen min. Det jeg ikke tenkte på var den Lilo, amphatfiken, som er her flere dager i uken, har en del allergier. Hun er for eksempel superallergisk mot kylling, og i selve foringen jeg hadde sett for meg at den er – kylling.
Med tanke på at valpen min trenger å spise flere ganger om dagen, selv når Lilo er her, Jeg vil ikke risikere at hun får urolig mage fordi hun ved et uhell får i seg et par boller tørrfôr med kylling. Sannsynligheten for at dette skjer er overhengende. Med andre ord; et fôr uten kylling. I dette føler jeg meg noe stiv, faktisk.
Så jeg må finne en bedre kvalitet valpemat som er rimelig i pris, men ikke inneholder kylling.
Lettere sagt enn gjort gjort, kan jeg si. Jeg har begynt på se-etter-fôr-uten-kylling-prosjektet, og så langt har jeg funnet to merker som har valpemat uten kylling, til en litt rimelig pris. Purina og Doggy Professional. Jeg skal se om jeg finner noe eller flere, og da må jeg bestemme meg. Planen min er å kjøpe hjem ganske mye tørrfôr, så jeg har en stund foran meg. Med tanke på leveringstider og så videre, og det at jeg vil ha alt hjemme før valpen flytter hjem, Jeg bestemmer meg relativt snart.
Kan forøvrig Jeg forteller deg at jeg betalte en forskuddsbetaling på hunden min (husker ikke om jeg fortalte deg det og er for lat til å sjekke), og kjøpte togbilletter til og fra Skåne videre 12 februar. Føles helt sinnsykt. Det vil gå åtte måneder og en uke etter at jeg mistet Ella, som en ny valp som støter inn i livet mitt. Helt utrolig. Jeg er i ærefrykt.
Apropos Ella; Jeg har selvfølgelig fortalt henne at hun skal få en lillebror. Ikke fordi hun kanskje er her i kjødet og kan oppdra ham, men hun vil fortsatt kunne være med i ånden.
Angående navnet begynner jeg faktisk å få et sted. Jeg har grublet og skjært tenner og sovet alt for lite to netter på rad – Jeg er helt utslitt. Men i dag fikk jeg et nytt bilde av den lille karen, og det gjorde en stor forskjell for mine navnebetraktninger. Jeg har ikke bestemt meg så det er skrevet i stein, men jeg er veldig nær. Jeg skal fortelle deg når jeg virkelig har bestemt meg.
Jeg er ingen av dem vant til eller bortskjemt med å gå rundt og føle seg fornøyd som dette, men akkurat nå er jeg veldig, veldig, veldig fornøyd med hvordan dette ble. Jeg er så spent på å ha en svart snart, trolig minst halvlanghåret schæfervalp hjemme. Finne ut, hvor bra det ble. ♥