Du vet allerede at jeg har handlet på Boyo. Ikke mange ting, men lite småsaker, akkurat som jeg trodde jeg var savnet. Akkurat denne helgen var det, Jeg gikk ut og kjøpte nye sko. Mine gamle hundegåsko var så slitte at sålen knakk. Men jeg har også kjøpt litt andre godbiter – for eksempel leverskiver og tyggebein.
Men det tror Jeg vet du allerede. Dette innlegget skal handle om å kjøpe hjem store sekker med tørrfôr, og underholdningsverdien av å slepe nevnte sekker opp trappene til tredje etasje.
La meg avklare at det ikke er underholdningsverdi i det. Ingenting i det hele tatt, faktisk. I stedet er det ømme håndflater og rennende svette. Spesielt hvis du bruker fleece under jakken, og strutshette i fleece på utsiden av jakken.
jeg forteller deg, dette er ikke min hobby.
Så det har jeg i dag dratt 5 sekker á 18 kilo opp trappa til tredje etasje. Fem sekker. Det er det.. hva pokker; 90 vekt!? Ikke alt på en gang, selvfølgelig, men jeg tok en i hver hånd og presset meg på en måte opp et trinn av gangen. Det ble tre svinger, og da jeg var ferdig rant svetten ut. Jeg vil legge til at jeg hater å svette. Spesielt i fleece.
Jeg er ingenting stor fan av Postnord, men i motsetning til DHL, bærer de det du har bestilt hjem. DHL, de leverer ens pakke utenfor porten, og så må du bære, dra og kjemp så godt du vil. Akkurat nå er jeg heller ikke noen stor fan av DHL.
Selv om det er klart; Jeg drar den heller opp alle trappene, enn å bære den hjem fra Granngården, hvis lokale butikk er ganske langt unna meg. Jeg har for tiden ikke en fungerende bil, og vil egentlig ikke måtte bære 90 kilo tørrfôr så langt du vil. Du må være takknemlig for de små tingene.
Ellers manglet det det er ting fra Granngården. Hadde bestilt en liten, justerbart halskjede i minste størrelse, og etter en telefonsamtale fant jeg ut at den er utgått (hvorpå man kan lure på hvorfor den er tilgjengelig i nettbutikken). Det manglet også et nylonbånd (fra samme leverandør som kjedet). jeg har mailet, så får vi se hva som skjer.
Men har nå Jeg alt hjemme. Tørrfôr, hundeseng, leker, et litt større halskjede til Boyo blir litt større, leverskiver og tyggebein, bæsjposer, absorberende underlag, furminatoren… Jeg tror ikke jeg har glemt noe. Jeg er så glad som mulig.
Til tross for dagens ufrivillige treningsøkter. 😀
…
Jeg kan også benytt anledningen til å sladre om at jeg fikk et nytt bilde av Boyo fra oppdretteren i dag. Han er størst i kullet og gladest – og sosialt, Jeg holder meg i utgangspunktet utelukkende til de mest obskure og ukjente hunderasene som vanligvis er en form for husdyr. For meg føles det som et reinsdyr, ren lykke, fordi jeg liker tanken på at han forhåpentligvis skal være en stor fyr når han blir stor. Det merkes også at han vokser; på akkurat dette bildet så han ut som han plutselig hadde blitt en kalv – bena ser veldig lange ut. 😀
For de som lurer på bilder, forresten – Jeg velger aktivt å ikke vise bildene jeg får fra oppdretter, fordi jeg tilfeldigvis har bakgrunn som fotograf. For meg er det uansett ikke greit å dele bilder fra andre. Når Boyo kommer hjem, vil du se bilder av ham til du spyr, så ikke bekymre deg, i tillegg til. 😀