Om nøyaktig en uke sitter jeg på toget til Skåne for å hente Boyo hjem. Det er ikke lurt. Jeg har nå levd åtte måneder uten Ella, og du blir fort vant til dette med å ikke ha. Det føles litt uvirkelig så langt, men snart er han faktisk her. Min hund. Ikke noen andres hund som jeg passer på, uten min hund.
Jeg trenger ikke virkelig komme i gang, egentlig ennå – men snart skal jeg i gang med valpesikring over alt hallen og kjøkkenet. Med det mener jeg; flytte skoene mine fra valpehøyde til et annet sted, eventuelt tømme bokhyllene på laveste nivå, slik at jeg ikke blir ødelagt for mange sko og bøker. 😀
Jeg vil nok også ta og planlegge litt i hallen. Jeg har flere kurver med forskjellige ting i – i de fleste vet jeg nesten ikke hva jeg har. Der skal jeg rydde opp og gjøre om, slik at alle ruller med bæsjposer er lett tilgjengelige, men også halskjeder og bånd, leker og så videre.
Det er det også nesten på tide å gå gjennom alt det gamle jeg har. Da Ella var borte, kastet jeg alt i en fôrdunk, så jeg skal tømme alt og se hva det er, sortere ut det jeg ikke vil ha og beholde det jeg vil. Uansett hva jeg kaster/beholder, må fôrbingen tømmes slik at den faktisk får plass – mate. 😀
Det starter også på tide å minne Molly på at vi snart skal ha en valp, henne og meg. Vi har snakket om det mange ganger, men nå er det snart på tide, så jeg tror vi bør snakke om det igjen. Det er viktig at hun vet at det er det vår valp, ikke bare min.
Jeg har alt Jeg trenger hjemme, i alle tilfeller. Til og med det jeg skal ta med meg når jeg går. Fra mandag/tirsdag og utover pakker jeg sekken med det jeg trenger. Ikke glem å ta ferdigmat ut av fryseren så den rekker å tine før togreisen. Må huske å kjøpe snus, så jeg overlever på toget.
Pakkeliste
- halskjede og bånd
- bæresjal
- matskål
- vannskål
- full godisficka
- bæsjposer
- absorberende underlag for toget
- tom flaske å fylle med “husholdningsvann” for hjemreisen
- egen mat til meg
- evt. termos med te, og krus
- hodetelefoner for Spotify
- bok å sysle med på veien dit
jeg tror dette er alt jeg trenger å ha med meg. Det er ikke helt utrolig at jeg har glemt noe, men det er i det minste et utgangspunkt. Det blir nok mer å ta med hjem – delvis Boyo selv, men vi tar også med fôr for en uke eller så fremover. Jeg håper vi får det i en god pose, fordi jeg antar at sekken min blir pakket.
Herregud, om en uke er det på tide. Hvor fantastisk er ikke det!? Boyo vil aldri kunne ta Ellas plass – men han vil få sin egen plass.
Det er det så vel som fordelen med kjærlighet – det er så mye plass til det, at du får plass hos alle du er glad i.