Det har vært en lang dag – inn i det absurde, faktisk. Jeg vil helst ikke tenke på hvor lite søvn jeg har hatt siden mandag, så jeg lar det gå. Det jeg derimot synes er veldig gøy å tenke på, er at jeg for øyeblikket har en åtte uker gammel valp som sover på et teppe her på kjøkkenet. I dag dro jeg til Skåne for å hente den svarte schæfervalpen Boyo.
La oss først Legg merke til at Boyo allerede har fått sitt første kallenavn. Pip-Larsson. De delene av hjemreisen brukte han ikke på å sove, han brukte i stedet rør i forskjellige plasser. Det er tøft å flytte hjemmefra og bruke mange timer på forskjellige busser og tog, med en helt ny person du aldri har møtt. Så du piper. Det gjør du i hvert fall hvis du heter Boyo, klar. 😀 Kraken. Det er ikke lett å være liten.
Men på det stort sett har det gått over forventningene. Han har sovet mye, mest i armene mine. Han har tisset på gulvet i toget tre ganger – delvis utenfor de absorberende putene jeg hadde med meg. Det overlevde vi også, og det var også forventet. Han har også hilst på mange mennesker, et par hunder som også kjørte toget, han har utforsket omgivelsene – og pip. 😀
Så etter en veldig lang dag, nå er vi hjemme. Vi fikk skyss fra jernbanestasjonen av en av mine beste venner (Mysaks matt – og Mysak, han syntes Boyo var ekkel 😀 ), og vel hjemme ble vi møtt av Leonberger-miksen Mozart. Jeg og Mozarts mor har bestemt at de skal bli bestevenner. Mozart er to måneder eldre enn Boyo, og også av to større løp (leonberger og berner sennen) – så for øyeblikket er han omtrent fire ganger så stor som Boyo. Etter en kort introduksjon begynte de imidlertid å ville leke med hverandre, så jeg tror det kommer til å gå kjempebra.
Å sladre litt om Boyos familie; Jeg møtte begge foreldrene hans. Faren er nydelig. Boyos eldre søster også. Moren var også super hyggelig – og hun virket, i løpet av den korte tiden jeg var der, være en veldig god og god mor for valpene sine. Det er alltid veldig gøy å se på. Men det som var mest fremtredende med alle hundene var at de var så utrolig kjærlige. På, til og med valpene, ville hilse og bli klappet, og jeg ble grundig luktet – og tygget på, av de små.
Hva er ikke å like, i tillegg til!?
De nærmeste i disse dager har vi to store oppgaver foran oss; For det andre skal vi begynne å øve på renslighet av rommet, skikkelig hardcore, for det andre må vi møte og styrke menneskene og hundene som Boyo skal ha nærkontakt med. Nemlig – spesielt Mozart og Lilo. Men vi skal også møte Mysak igjen, og forhåpentligvis Egon også etterhvert. Hvis jeg på en magisk måte klarer å sove gjennom løpet, drar vi også for å se en annen av mine beste venner i nær fremtid.
Det som er viktig nå er å trene for miljøet så mye som mulig. Jeg skal gjøre det jeg kan for at Boyo skal oppleve så mye som mulig i løpet av den neste måneden – det gjenstår å se hva vi klarer å få til. Men jeg skal gjøre mitt beste, fordi jeg vil at han skal være en fornuftig og fungerende hund i så mange miljøer som mulig.
Jeg kan ikke slutte å være så imponert over meg selv. Å reise på egenhånd med tog og buss for å få med seg en valp hjem. Reiser alene med bagasje OG valp – før føltes det litt som et ekstremt spennende prosjekt, men det gikk bedre enn forventet, faktisk. Men det vet du ikke på forhånd.
Det blir det så latterlig interessant å bli kjent med Boyo og se hvordan han er. Han er patetisk søt, og jeg lover å bombardere deg med bilder etterhvert. I dag var det veldig få, fordi jeg glemte å lade telefonen før jeg dro, og tok ikke med meg laderen. Men det kommer – frykt ikke.
Boyos første møte Forresten, med Molly også overgått forventningene. Hun syntes også han var ganske ekkel, så etter at de snuste hverandre forsvant hun til et ukjent sted. Akkurat nå sover Boyo som en stokk, så jeg tror jeg skal snike meg bort og finne henne og overøse henne med litt kjærlighet. Etter en super lang dag uten matematikk, tror jeg hun vil ha det.
Mer sladder kommer – følg med! ♥