Jeg begynner med at Lilo tilbringer flere dager med meg, Molly og Boyo. Moren hennes har dratt til London med datteren, og da skal Lilo være her og henge skikkelig skikkelig med oss. Det er en hyggelig opplevelse, for det er faktisk forskjell på å ha hund her kun på dagtid, og tilbringe flere dager på rad med den.
Det skjeve tårnet i Pisa – venstre øre vipper innover og ser så jævla morsomt ut. 😀
Lilo og Boyo forguder hverandre. Fremfor alt, tror jeg, gjør Lilo det. Moren hennes og jeg har tenkt på det, og kom til den konklusjonen at fordi hun ble avlet på en valpefabrikk, så de har tatt valpene hennes fra henne, sannsynligvis tidligere enn det er nyttig. Så hun har ikke hatt mulighet til å oppdra valpene sine “ferdig”. Nå har hun muligheten til å gjøre det med Boyo, og det er så tydelig at det passer henne fantastisk, dette med å være mor. Så at hun og Boyo har et energinivå som samsvarer veldig bra, letter enormt.
Det som har vært litt av et ork med Lilo her bare på dagtid, er spørsmålet om romrenslighet for Boyo. Når hun ikke er her, han er supertalentfull. Men så snart hun kommer hit, er det massive ugagn, og han er fortsatt veldig liten (ung!) – han er akkurat over 11 uker gammel, så det å holde er litt vanskelig når du blir begeistret i spillet. Nå skal hun være her i flere dager, og dømme etter dagen (ingen ulykke i det hele tatt) så utsiktene ser at det uansett blir bedre, god. For det er jeg ekstremt takknemlig. Jeg synes det er frekkere å tørke tissen enn å løpe opp trappene, overraskende nok.
Men skal nå Lilo være her i flere dager, så jeg forventer at det blir mer naturlig for henne å være her, og at han kan ta seg tid til å føle og si ifra (det gjorde han faktisk i dag, ved en anledning). Forhåpentligvis blir det også roligere, og at det ikke blir fullt så intenst med boltret – men det gjenstår å se. Kanskje jeg er ønsketenkning, hvem vet. 🙂
Det som er litt ekstra spennende akkurat nå, og det har ingenting med Lilo å gjøre, er dette med Boyos mage. Han har vært vond i magen en stund, og jeg tenkte et øyeblikk at han kunne ha fått denne Giardia-parasitten som vennen hans Mozart hadde. Jeg har behandlet ham som om, siden den ikke inkluderer reseptbelagte produkter – men siden vi var ferdige med ormekur har jeg sett en del hvite, bittesmå prikker i bæsj, som også er myk, nesten på grensen til løst.
Jeg tror fortsatt ikke det han nødvendigvis hadde, eller har, Giardia-parasitter. Men med tanke på de hvite prikkene lurer jeg på om vi virkelig fjernet noen maske, eller om han av en eller annen grunn har mottatt den i etterkant, eller om det er den mulige masken han hadde, som han bæser nå. Jeg vet virkelig ikke.
Derfor har jeg bestilte hjem et sett fra kollamasken.nu for å finne ut hvordan det egentlig er. Jeg går den veien, fordi det er billigere enn å gå til veterinæren. Jeg har prøvd denne testen en gang med en annen hund (også fra Forsvaret, som anbefalte den testen) så jeg antar at det er legitimt og bra.
Så kryss fingrene, for all del, at det enten er noe jeg kan gjøre noe med, eller at det går over og han begynner å drite normalt igjen helt av seg selv.
Uansett hva som kommer først fungerer for meg. ♥