På onsdag er det fire uker siden jeg tok med Boyo hjem. Herregud, hvor fort tiden har gått. På noen måter føles det som om det bare var to uker siden, mens det på andre måter føles som om han alltid har vært her. Valpetid er utrolig koselig på mange måter, men jeg ville lyve for ansiktet ditt hvis jeg sa at det er en seng av roser.
Boyo er på alt i alt en veldig fin og koselig valp. Han er lett å ha med å gjøre, og lytter relativt godt (for å være en valp 😀 ). Det jeg synes er forbanna tradisjonelt er nok det de fleste valper synes er vanskelig; romrenslighet og tygging. Og så er ikke Boyo spesielt plaget av noen av disse tingene, heller.
Hva jeg synes er mest plagsomt med denne spesielle perioden med Boyos og mitt felles liv er fravær av søvn. Han er oppe hele natten, men siden jeg virkelig prøvde å unngå tisseulykker innendørs så mye som mulig, passet jeg på at vi var ute sent og stod opp tidlig. Det betyr veldig lite søvn for meg. Legg til at han i noen dager har en periode hvor han våkner midt på natten og vil være aktiv en stund. Det betyr; klatre rundt i senga (han sover med meg), tygge og bite meg litt, sengeteppet, hoppe ned på gulvet og trave litt rundt, og så vil jeg legge meg igjen.
Jeg har ikke sov ordentlig eller nok på en måned. Det begynner å ta sin toll, og jeg merker at jeg lettere blir fornærmet og irritert over ting som ikke er noens feil. Ikke min feil, men ikke hundenes heller (Boyos og Lilos) opp. Det er litt som å ha PMS, for dere kvinner som leser – Jeg blir bare forbanna av så små grunner at det er latterlig, men kan ikke gjøre noe med det fordi det er fordi jeg er så trøtt at jeg nesten ikke vet navnet mitt eller hva som er opp og ned.
Det frustrerende med det hele er selvfølgelig at min tretthet og manglende evne til å ikke reagere på små ting gjør at hundene føler min følelsesmessige tilstand, og reagerer på det selv. Det er løgn å si at det er til helvete, fordi det virkelig ikke er det – men jeg vet hvordan det fungerer, og så blir jeg irritert på meg selv for at jeg ikke klarer å føle meg så stabil og balansert som jeg liker best. Menn; Selvinnsikt er blant det mest sexy jeg vet, og jeg vet tilfeldigvis at når jeg er sliten blir jeg mer ubalansert og ustabil. Ikke at det er en unnskyldning for ikke å jobbe hardt for å oppnå balanse og stabilitet, men jeg har også min bipolar lidelse hvem kan sette det opp for meg (selv om jeg er overraskende stabil fra det perspektivet).
Kuren er enkelt – men da må jeg tørke tissepytter i stedet, og jeg har ikke lyst på det mer enn jeg nødvendigvis må. Dessuten spiller det ingen rolle om jeg tror jeg skal sove lenger – Jeg våkner automatisk når Boyo begynner å bevege seg.
Så akkurat nå Jeg går mest rundt og synes synd på meg selv. Jeg har imidlertid ikke tenkt å gjøre det for alltid – før eller siden vil Boyo bli helt romren, og også kunne være oppe flere timer om natten. Jeg skal få sove ordentlig uten å bli vekket, og dessuten slipper jeg å tenke på dette med den bankende magen hans.
En annen ting som gjør meg lett irritert, forresten, er at jeg bor trangt. Jeg har en dårlig planlagt andre, og så lenge Boyo ikke er rent på rommet låser jeg oss inne på kjøkkenet for å begrense plassen der ulykker kan skje (og likevel har det skjedd andre steder). Men da; kjøkkenet mitt er veldig lite, og jeg gleder meg så utrolig til han blir så stor og så ren at jeg kan stole på at det ikke skjer noen ulykker når jeg ikke ser, og at jeg kan stole på at han ikke tygger ting opp fordi det klør i munnen.
Dagen jeg Hvis jeg bestemmer meg for å skaffe meg en hund til, skal jeg nok sørge for at jeg har møtt en mann først. Å ta vare på en valp alene er ganske mye, faktisk. 😀 Jeg har nok kommet til det stadiet hvor jeg vurderer å spørre meg selv og hvorfor det føltes så nødvendig å ha en valp, akkurat.
Derfor er jeg det tross alt veldig takknemlig for at valpetiden er kortest – snart er han en unghund, og den perioden har absolutt sine ulemper, den med, men da er han i det minste rent på rommet, og forhåpentligvis får jeg sove ordentlig. 😀
Det føles viktig å skrive dette innlegget, fordi dette med å ha en valp er faktisk ganske vanskelig. Alle valper er forskjellige, og det er vanskelig på veldig forskjellige måter. Ella tok seg tid til å bli ren, mens en annen tispe fra Försvaret jeg passet på en stund var veldig rask på den fronten. Men så var hun helt hysterisk til å tygge ting og spise klær, bedding, tepper, drikkeglass og så videre, i stedet. Det vanskeligste med Boyo er at jeg er så sliten, og bruker så mye tid på å gruble over mage- og tarmaktiviteten.
Nå går jeg slutte å sutre og synes synd på meg selv, og gå tilbake til å jobbe med min indre balanse, stabilitet, og å være så god matematikk som mulig. 🙂
Ønsk meg lykke til! ♥