Dette med renslighet i rommet er nok det viktigste, det mest frekkeste jeg vet når det kommer til å ha valp. Jeg synes det er kjipt å tørke tissepytter inni, og løper opp og ned trappene hundre ganger om dagen. Jeg bor i tredje etasje, så det er litt gøy.
Akkurat nå har vi en periode hvor det faktisk fungerer veldig bra. Det er flere dager siden vi hadde en tisseulykke innendørs. Det har pågått litt med jevne mellomrom de siste to ukene – før det gikk vi tom med en og en halv time fra hverandre. Da Lilo hadde fri fem dager på rad, fungerte det fantastisk bra hjemme; han kunne holde på i fire timer i strekk, og jeg trodde kanskje det var gjort og gjort.
Men så kom det Lilo tilbake, og det var mye ugagn – og flere sølepytter per dag. Jeg holdt på å knipse – og jeg synes virkelig det er kjipt å tørke tissepytter. Spesielt når jeg visste at han faktisk kunne holde seg. Menn; han er ikke så gammel likevel, så det er bare å holde kjeft og tørke tissepytter og se glad ut.
Men har nå Vi har ikke hatt en ulykke på flere dager, og jeg begynner å tørre å tro at vi kanskje er mer eller mindre i mål. Kanskje, i alle tilfeller. Han er bare tolv uker gammel, så jeg mistenker at flere ulykker vil skje, men i det hele tatt føles det ekstremt deilig å slippe å løpe konstant.
Praktisk talt når Jeg har en valp og jeg trener romrenslighet, Jeg er så nøye som mulig med å begrense plassen valpen min har til å bevege seg rundt. Dette for å redusere risikoen for tissebasseng som jeg kanskje ikke legger merke til (som er lett gjort i alle fall), og slik at jeg alltid skal vite hva valpen min holder på med. Dette gjelder også tygging; Jeg vil gjerne vite at bøkene mine og andre ting ikke blir tygget opp. 🙂
Det er derfor vi har nå i en måned har vi stort sett vært på kjøkkenet som jeg har avgrenset med kompostrist. Om natten omslutter jeg oss også med kompostrister på soverommet – slik at eventuelle ulykker begrenses der og ikke til resten av leiligheten.
Hva jeg ser ser frem akkurat nå er et par ting; jeg gleder meg blant annet til at antall turer ut reduseres i antall. Vi er fem eller seks runder ute, litt avhengig av hvor lenge vi er våkne (lese; hvor lenge jeg er våken), som er helt greit – men det ville vært fint å komme ned til fire, maksimalt fem ganger om dagen. Men som sagt hvor; han er bare tolv uker så det er nok urimelig å forvente det helt enda. 🙂
Jeg ser også gleder meg til å slippe å stå opp av senga, kle deg fort og skynd deg ut. Jeg vil gjerne kunne gå opp, gå på dass, kle deg i fred og ro, drikkevann og så videre, før vi går ut. For ikke å snakke om at jeg gleder meg til å slippe å bruke sko innendørs så vi kan komme oss raskt ut hvis/når det trengs. Jeg har nå gått i sko hele dagen (de følger rett inn på soverommet) i løpet av en måneds tid, og mens det på den ene siden er praktisk, blir det rotete inni, og også ganske varm på føttene.
Det burde det også det skal bli deilig å åpne opp hele leiligheten etterhvert. Kjøkkenet mitt er ganske lite, så det er trangt for meg, to hunder og også Molly, å være her inne. Det er fullstendig gjennomførbart, og så lenge Boyo er liten fungerer det. Men det burde ikke være sånn for alltid. Pluss at det er litt mas å hele tiden måtte flytte kompostrister fra døråpningen for å komme inn og ut av kjøkkenet.
På den store siden alt i alt er jeg utrolig fornøyd. Ella ble ikke rengjort før hun var rundt fem måneder gammel, så Boyo har kommet mye lenger enn henne i denne alderen. Det lover svært godt for fremtiden, fordi, etter min mening, er dette det beste med å ha en valp. Jeg tar heller tyggingen og bitingen, alle dager, i stedet for å tørke tissepytter og løpe opp trappene i kvartalet.