Balanse kontra ubalanse

Hundetrening og underholdning i all sin prakt, men for meg er det viktigste jeg kan tilby hunden min – balansere. Jeg tenkte jeg skulle dedikere dette innlegget til å beskrive mitt eget syn på hva balanse er, og hvorfor jeg tror det er så viktig. Det er irrelevant om et individ er et menneske, hund, fisk, val, katt, elefant eller noe annet. Balanse er noe vi alle streber etter, fordi ubalanse er så utrolig stressende å leve med.

Jeg har kanskje et litt annet perspektiv på dette spørsmålet om balanse og ubalanse, fordi jeg lever med bipolar lidelse. Jeg har levd med en enorm ubalanse hele livet, helt siden jeg var barn, og det er ikke før relativt nylig (et par, tre år siden) da jeg innså hva det motsatte av det er – balansere.

Det er sikkert like mange tolkninger av begrepet balanse som det lar individer tolke det, men jeg kan bare gi deg min egen idé om hva det betyr.

For meg handler jeg balanse blant annet om evnen til å selvjustere humøret. Det handler om evnen til aktivt å velge hvordan man skal tolke, reagerer og handler på forskjellige ting. Det handler om evnen til å bevisstgjøre, fornuftige valg som gagner en, i stedet for å handle ut fra emosjonelle tilstander hvor man ikke klarer å tenke rasjonelt. For meg med min bipolare lidelse har dette en tendens til å komme ut av kontroll og nå nivåer som normale mennesker ikke engang kan forestille seg.

Det handler også om evnen til å kontrollere sitt følelsesliv og hvordan man blir styrt av både egne tanker og følelser samt ytre omstendigheter. På en måte kan man kalle det selvkontroll. Jo større offerrolle man påtar seg, jo mindre evne har du til å kontrollere dette i deg selv.

Balanse er det ikke konstant. Balanse er noe du må strebe etter hele tiden – noen mer enn andre. Å leve i ubalanse, men, liker å ta over og bli en konstant. Jeg er i skrivende stund 44 år gammel, og det er bare noen få år siden jeg begynte å oppleve balanse som en tilstand i mer enn noen få minutter av gangen hver tredje eller fjerde måned eller så.

For de som har ikke levd noen lengre perioder i konstant ubalanse, Jeg kan si at det er ekstremt stressende. Det gir lett veldig spontane reaksjoner som kan sammenlignes med instinkter, som er ekstremt vanskelig å kontrollere. Når du ikke har kontroll over dine reaksjoner og handlinger, uansett hvor stor eller liten den er, det gir lett konsekvenser du ikke hadde forestilt deg. Du slutter å stole på deg selv og andre fordi du ikke klarer å ha den kontrollen, den balansen.

Konsekvensen av det er at selvbildet og selvtilliten svekkes, og så blir det en nedadgående spiral av, generelt, rett og slett, dårlig.

Som et menneske det er ting du kan gjøre for å gjenopprette balansen så mye som mulig. Hvis årsakene skyldes omstendigheter, kan du jobbe med å endre disse. Hvis årsaken er psykologisk, kan ulike former for terapi brukes. Noen lærer å leve med en viss grad av ubalanse.

…

For en hund, men, som ikke tenker, reagere og handle på samme måte som oss mennesker, er det ikke så mye den kan gjøre av seg selv. En hund er på sitt beste når den har balanse, og den vil alltid strebe etter det. Men for en hund hvis menneske(e) ikke har balanse, det blir mye vanskeligere. Hunder er enkle på den måten – de reflekterer direkte deres umiddelbare omgivelser. Er mannen ute av balanse, er hunden ute av balanse. Det kan vise seg på litt forskjellige måter, men det er liksom poenget.

…

Så hvis vi som folk synes det er stressende og vanskelig å leve i ubalanse, hvordan er det ikke for en hund? Spesielt når hunden ikke kan gjøre noe med det? Jeg er langt fra noen ekspert, men jeg har sett nok hunder i grupper til å vite at en hund som blir for høy i energi vil bli irettesatt av minst én annen hund, til energien har sunket til et akseptert nivå.

For meg som har et veldig intimt forhold og kunnskap om hvordan ubalanse fungerer for meg, og hvor utrolig deilig jeg synes det er når jeg faktisk har balanse, er dette et sinnsykt viktig spørsmål når det kommer til hunder. Hvorfor ønsker vi å utsette hundene våre for en følelsesmessig tilstand vi selv kan bruke ganske mye penger på, tid og energi på, å bli kvitt? Hvorfor tror vi at hundene våre fortjener å leve under så mye stress og press som ubalanse faktisk er, uansett årsak?

Balanse er det ikke en konstant tilstand. Imidlertid kan man leve i mer eller mindre balanse. Jeg personlig har gode dager, og jeg har dårlige dager. Jo nærmere jeg er midten av skalaen mellom godt og dårlig, jo bedre. Derfor er det et av mine største mål i livet; å oppnå og opprettholde et så stort mål av balanse, som mulig.

Men min faste troen er at balanse så mye som mulig, er den vakreste gaven vi kan gi til hundene våre.

 

Tilbake til toppen