Med andre ord, Jeg har en jævla morsom hund. Det er det. Noen ganger har jeg vanskelig for ikke å le, fordi han er ganske latterlig på sin måte. Det blir faktisk veldig interessant å se hva slags hund han blir som voksen, fordi han som valp er for morsom. Det beste eksemplet akkurat nå er hvordan vi går på tur sammen. Vi går nemlig ikke.
Vi rusler.
Hvis du ikke har det etter å ha tenkt på det før, kan jeg råde deg til å tenke litt på forskjellen på å gå tur med hunden i raskt tempo, ta en rolig tur med hunden, og gå tur med hunden. Det er en helvetes forskjell i fart og holdning, både fra oss og hundene våre. Og jeg vet allerede før jeg plukket opp Boyo at han er av et helt annet kaliber enn Ella som suste gjennom livet.
Boyo, han rusler.
Og han gjøre virkelig det. Det er det som er så jævla morsomt. I dag (tirsdag) Det har vært ganske varmt ute. Jeg synes det suger, selv om det så langt fortsatt er en relativt overkommelig temperatur. Boyo, han ville ta det med ro. Veldig rolig. Spaserer-stille. På hver tur. Selv om kvelden, når det var mye mer behagelig temperatur ute.
Så vi dro dit og gikk en tur, og jeg klarte ikke slutte å le. Det fungerte ikke. Han ruslet rundt der så tilfeldig, og jeg spaserte fnisende. Jeg måtte til og med ringe moren til Mozart og fortelle henne at jeg har en veldig gal hund som bare vil gå en tur.
I ærlighetens navn; vi rusler ikke bare. Boyo får litt fart når vi er på vei hjem. Da går det litt fortere – men ikke slik at du kan si at vi beveger oss i høyt tempo, fordi vi ikke gjør det. Da går vi i et rimelig tempo.
Forstår du hvorfor? Jeg synes dette er så jævla morsomt? Jeg er i og for seg ganske sliten og blir derfor lett underholdt, men altså.. Herregud! 😀
Pluss den Boyo, er tross alt en schæferhund. Når jeg tenker “hyrde” Jeg tror en hund som trenger mye mosjon. Ikke en hund som vil rusle gjennom livet. Skjønner du også at jeg virkelig lurer på hvordan han blir som voksen? 😀 Han er bare fire måneder så langt, så det kan endre seg, tror jeg. Men på den andre siden; Ella og den andre FM-tispa jeg hadde en stund endret seg ikke så mye på den fronten.
Jeg føler litt lurt for dette. På den ene siden kan det være koselig å gå tur med hunden. Derimot er det både fint og godt å gå i litt raskere tempo – I hvert fall for meg. Pluss at turene tar så mye lengre tid når man går.
Det føles virkelig som Boyo er det stikk motsatte av alt Ella var. Hvor hun hastet, hadde høy energi, høy intensitet, tøft og hardt, han er utrolig treg, myk og søt i stedet. De er virkelig så sinnsykt forskjellige. Haken min er konstant i bakken, som er smart gjort når du bor i tredje etasje.
Beklager overdrivelsen bruk av ordet rusle, men selve ordet er akkurat i dag ekstremt morsomt for min slitne hjerne. 😀