jeg har, alt i alt, en mye mye mer avslappet holdning til Boyo enn jeg hadde med Ella da hun var valp. Hovedårsaken til det er at jeg ble matet til Ella før jeg overtok henne fra forsvaret, mens Boyo er hunden min helt fra starten. Resultatet er i alle fall at det er veldig stor forskjell på hvordan jeg oppdrar dem.
Boyos oppdretter mente han var en hund (valp!) med mye vekt, noe som var merkbart da han beveget seg blant søsknene som så ut til å fly i alle retninger og kanter. 😀 Jeg har ikke sett mye av akkurat den siden av Boyo, bortsett fra da han lekte med cocker spanielen som bor i huset bak. Verken jeg eller Lilo lar ham ha mye vekt. Han er mann og også den yngste i flokken, i tillegg til.
Men faktum er at jeg den siste uken har lagt merke til noen veldig små forskjeller i måten Boyo tenker på seg selv og at han har begynt å ville ta sine egne beslutninger om hvordan ting skal fungere. Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket, for han er ikke engang fem måneder gammel (tolv dager igjen).
På den store siden alt i alt er han veldig flink til å gå i bånd – både lang og kort. Den siste uken har han imidlertid begynt å tegne litegrand, rush ut i full båndlengde, og noen andre småting som er så subtile at det er vanskelig å sette ord på dem. Men det er en merkbar forskjell som må tas tak i, ellers får jeg problemer senere.
En annen ting Jeg la merke til i går. Når moren til Lilo henter henne om ettermiddagene, møtes vi utenfor. Tidligere har det vært ganske mye ugagn mellom hundene, som før eller siden må ta slutt. At en liten valp vil leke er helt greit, men Boyo er faktisk ikke liten lenger. Vi har derfor begynt å øve på at hundene skal sitte og ta det med ro ved avlevering. Det blir bedre og bedre, men i går da Boyo mumlet og jeg korrigerte ham, protesterte han ved å kaste kjeven i min retning. I min verden er dette ikke en ok oppførsel.
jeg som har syntes at Boyo var ganske kjedelig, begynte å tenke at det er da moroa begynner. Jeg vil gjerne ha en utfordring med hunden min, og tydeligvis er dette utfordringen jeg vil få (slik det ser ut nå, i alle tilfeller). Allerede før fylte fem måneder begynner han å vise en sterk vilje og sterk integritet som kan være interessant å håndtere i fremtiden. Vi får se hva som kommer ut av det hele – men jeg snakket med en venn om det, og vi skjønte at før eller siden kommer jeg sannsynligvis til å krangle med Boyo om at han tar for mange friheter med å ta beslutninger.
Hvis det er noen som lurer på, så jeg kan si at jeg bruker positiv forsterkning til en viss grad, kombinert med relativt høye krav (han vet hva jeg forventer) og korrigering om nødvendig. Jeg gjør det fordi selv om han er knapt fem måneder gammel nå, i relativt nær fremtid vil han bli både stor og sterk. Kombinert med egen vilje, integritet og tyngde, må han vite hva som gjelder – og vet også at det får konsekvenser hvis du går over grensen for hva matte synes er ok.
Dette er nemlig en av de store forskjellene mellom positiv forsterkning (kjøttbollemetoden) og oppdra en hund, tror jeg. For ikke å snakke om holdningen du har til hundelivet og forholdet du har til hunden din.
Og jeg vil for øyeblikket at Boyo forstår at det er ok å ta sine egne avgjørelser, så lenge de gagner oss begge i situasjonen. Det er anledninger til det meste – det er bare å velge dem med omhu.