Noen ganger tenker jeg på hva jeg synes er viktigst i forholdet til en hund, kanskje ikke tydelig i det jeg skriver. Jeg ser det er folk som leser her, og det ville vært utrolig interessant å høre hva som går gjennom hodet når du leser det jeg skriver. Er du enig med meg?, eller tror du jeg er helt dum i hodet?
I min verden Jeg tror ikke jeg kan være tydeligere enn jeg er. For meg er dette så utrolig tydelig at jeg blir mørkredd ved tanken på at noen tenker annerledes. Men jeg tenkte jeg skulle dedikere dette innlegget til nok en gang å prøve å klargjøre hva jeg mener når jeg sier hundetrening er overvurdert.
Det er mange ulike typer mennesker som har en eller flere hunder i livet. Det er mange av disse menneskene som av en eller annen grunn har et eller annet problem med hunden(e).. Problemstillingen er formulert av mennesket, ikke av hunden. Det er tross alt slik at hunden reagerer på det mennesket gir den.
Når du får et problem med hunden din, ser den vanligste løsningen ut til å være å gå til en hundetrener av noe slag. Alternativt en form for hundepsykolog som jobber med moderne metoder basert på forskning, samt positiv forsterkning (Jeg hermer bare etter det jeg leste fra alle hundetrenerne/hundepsykologene jeg så på). Der får du en rekke ulike verktøy du kan bruke for å løse situasjonen med hunden.
Men om verktøyene gjør ingen forskjell? Eller om hundetreneren/hundepsykologen klarer å gjøre en forskjell, men så snart treningsøktene avsluttes, glemmer hunden og går tilbake til sin tidligere oppførsel? Hva er galt da?
Hva jeg er leter etter er to ting. Det ene er å kommunisere med hunden på en måte som hunden forstår automatisk. Hun trenger ikke å lære, men det er i stedet vår oppgave å lære hvordan hunden kommuniserer. På denne måten kan vi lettere styre vår tilværelse sammen med hunden. Det andre er at vi som mennesker trenger å forstå fordelen og behovet for å kreve vår plass og få hunden til å ta oss på alvor. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt at dette ikke innebærer vold eller sinne, og hvis du fortsetter å tro det, vil det stå for deg.
Når det er sagt; Jeg har nettopp sett et lengre youtube-klipp med den amerikanske hundetreneren Tom Davis (Upstate Canine Academy) hvor han går i diskusjon med en annen hundetrener, Michael Ellis (Leerburg). Ellis trener andre hundetrenere og Davis trener vanlige hundeeiere i å endre hundedferd, lydighet og så videre.
Det jeg har bemerket at mange hundetrenere ser ut til å savne, er at det er mange som ikke har det “det”. Når jeg sier “det” Jeg mener evnen til å få hunden til å ta meg på alvor. Få hunden til å lytte til meg uten å bruke tonnevis med kjøttboller, leker eller ha den knirkeste stemmen du kan finne. Og det har jeg ikke “det” det blir ekstremt vanskelig å få hunden til å gjøre som jeg vil, uansett om det handler om å lære den å sitte eller følge i en agilityrunde eller en løype.
Positiv forsterkning er også helt bortkastet hvis du ikke har “det”.
Om de som er faktisk en hundetrener, uavhengig av om de bruker positiv forsterkning eller annet, kan bringe dette inn med hvordan du skal forholde deg til hunden din, hvordan man går frem og så videre, Jeg tror flere ville lykkes. Selv de som kanskje ikke lykkes i dag.
Det tror jeg virkelig at dette er en feil i hundetreningen som folk holder på med i dag. Man glemmer liksom hvordan vi selv speiles og reflekteres i hundens oppførsel, og legger alt ansvar på hunden.
Da tenker jeg fortsatt at vi bruker for mye tid på å trene hundene våre. Hvis vi ikke skal konkurrere eller jobbe med hunden vår, er det ingen stor grunn til å trene den når som helst. Å aktivere det er en helt annen sak – men tren den i ulike atferd i stedet for å kommunisere slik at den forstår?
sy, bortkastet tid, Jeg kan tenke.