Hvis du vil være litt grinete, kan du stille spørsmål ved klokheten i å få en valp som starter valpetiden midt på sommeren når den er på det varmeste. Det er omtrent det som skjer her hjemme akkurat nå. Boyo er litt over seks måneder gammel, og har glemt det meste av det han har lært til nå.
Det er ille med blogging akkurat nå, og det avhenger i utgangspunktet utelukkende av varmen. Min funksjonalitet holder seg på det mest grunnleggende nivået man kan tenke seg når det blir varmere enn vanlig 20 grader, men fremfor alt i temperaturer over 25. Nå har det vært sykt varmt en stund, og all energien min går til å overleve, rent fysisk.
Det er sånn som er vanskelig når du har 30 grader varmt innendørs. Det er vanskelig for meg, det er vanskelig for Molly, og det er vanskelig for Boyo og Lilo. Så langt har det vært ekstra hardt, fordi det ikke har vært kjøligere noe sted. Boyo har vist seg å være ganske følsom for varme, og er ekstremt påvirket av å gå selv de korteste turer. På dagtid går vi bare rundt et par hus, når det er varmest, å gå “går” om natten når det i det minste er litt kjøligere. Men fordi det i alle fall så langt har vært ganske tett og forbanna da også, det har ikke vært turer i treningsformål.
Men det merkes at han er på vei inn i unghundalderen i ganske raskt tempo. Han (som i seg selv også kan skyldes at vi ikke flytter for tiden) er rastløs, han er ufokusert, han har selektiv hørsel og lytter ikke til tross for hundre tusen resitasjoner, han har glemt hvordan han går pent i bånd, insisterer på å tygge ørene til Lilo, snillere, hale, ben, og så videre – og er i det hele tatt ganske bra, spesielt når vi er ute. Mitt store håp er at Lilo før eller siden blir lei av ham og brøle skikkelig av gårde.
Det blir spennende for å se hvordan Boyos unghunddager vil se ut. Det er en stund siden jeg hadde en unghund, akkurat, og Ella var også en tispe. Men det er sannsynligvis hormonene som danser hambo i kroppene deres som får dem til å oppføre seg som mupper og idioter, Jeg mistenker. 😀
Ellers fungerer det gode her hjemme. Det er litt folksomt, med tanke på alle fansen som står foran og stormer døgnet rundt, pluss ekstra hundeleker, kylmadrass, fôr til Lilo og så videre, men det må være slik. Men jeg ønsker, for oss alle, at temperaturen synker – helst drastisk, i nær fremtid. Det er virkelig ikke sunt å være så varm, og på omtrent samme måte som for to år siden bekymrer jeg meg ganske konstant for helsen vår i denne trykkende varmen som insisterer på å være permanent.
Selv om jeg tror når alt kommer til alt, er det klart overvurdert å ha en unghund rett i begynnelsen av unghundalderen i denne brunsten. Jeg har vanligvis ganske kort tålmodighet, og det blir ikke bedre når jeg knipser i varmen. Men på den andre siden; det er så varmt at verken han eller jeg orker å gå i overdrive, selv om han oppfører seg som en – godt, uhh, UNGHUND. 😀
Så kryss fingrene for at denne uutholdelige varmen skal avta og nå mer håndterbare temperaturer. Delvis fordi jeg, Molly og hundene må overleve, dels fordi det blir lettere å håndtere disse unghundmotene når jeg ikke hele tiden må kjempe for at kroppen min skal holde ut.