Lilo er hos meg på heltid akkurat nå. Med heltid mener jeg innstillingsstilen. Hun tilbringer alle dagene med meg, Molly og Boyo. Moren hennes er bortreist, og foreløpig er det litt uklart nøyaktig hvor lenge det blir.
Det er det virkelig ingen nyheter, men jeg liker å ha to hunder hjemme. På heltid, med andre ord. Og faktum er at jeg foretrekker å ha Lilo her på denne måten, i stedet for å møte henne hver morgen før syv. Jeg er et nattmenneske, så dette med å våkne og stå opp veldig tidlig er i det hele tatt veldig unaturlig for meg. Det betyr at jeg kan styre dagen min som jeg vil – spesielt nå som det er så forbanna varmt.
Det er merkelig, dette med hvordan flokkdynamikken endres når man kommer inn “de” hund i flokken. Nå kjenner vi Lilo, alle her hjemme, så det er ikke nytt i så måte. Men det er nytt at hun er her hele døgnet. Og dynamikken er i endring, helt klart. Følelsen er en helt annen.
Ikke fordi det gjør noe. Jeg liker å ha to hunder hjemme, som sagt var. Spesielt når det er hunder jeg kjenner godt. Akkurat nå er det altfor varmt, og Boyo er fortsatt litt for liten (selv om han fylte seks måneder for noen dager siden) å gå mer enn med det formål å hvile hundene, men å gå lange turer med to hunder er like koselig som noen. Jeg kan ikke vente til Boyo er gammel nok til å gå lange turer.
Litt moro anekdoter fra våre dager så langt; Lilo vokter over alle tyggebein. I går fikk de hvert sitt bein, fordi det er så fryktelig kjedelig for dem når det er så varmt. De orker ikke gjøre så mye mer enn å ligge besvimet i varmen foran viftene, og stå opp for å drikke vann.
Men nå fikk de hvert ben, og Boyo la hans på ett sted for så å gå og beundre Lilos ben på avstand. Hun knurret og var veldig tydelig på at det var beinet hennes, faktisk. Halen gikk i rundt hundre og åtti i mellomtiden, så det er vanskelig å ta henne seriøst – I hvert fall for meg. 😀
Så gikk hun dro og fant Boyos ben. Lykke – nå hadde hun plutselig to bein å vokte. Morrandet fortsatte, kombinert med den vinkingen, halepisking (som kan gjøre vondt hvis du tilfeldigvis er i veien). Litt senere igjen hadde hun flyttet det ene benet og gått bort fra det.
Da jukset jeg og sette meg over det. Der sto jeg, og Lilo satt og så på meg veldig oppmerksomt, som er dyktig gjort av henne da det ikke er hennes sterke side. Jeg rykket ikke, så til slutt haltet hun skuffet bort og la seg. På det tidspunktet trodde jeg den var ferdig med å vokte over disse beinene, så jeg la dem bort.
Lilo har også tok en helt egen avgjørelse om at Boyos tid i sengen når det er leggetid nå er over. Den første natten hoppet hun opp ved siden av meg, og han skjønte med en gang at det ikke var noen vits i å prøve. Jenter rocker universet, typ.
Men bortsett fra at det er sykt varmt i leiligheten min, så det fungerer bra å ha Lilo her. Hun er veldig lett å ha med å gjøre, så det er liksom ikke noe problem. Det ville vært morsommere om temperaturen ute og inne var mer behagelig, menn (og det krever å si, fordi jeg hater varme) nå er det som det er. Vi får ta en skikkelig tur en annen gang, eller, hvis det er kjølig nok, sent på kvelden eller om natten.
Det som er det viktigste er uansett at Lilo har det bra her. Og vi har det bra med henne. Moren til Lilo og jeg sier noen ganger at det er en match made in heaven, og at det var en grunn til at vi fant hverandre.
Og jeg tror faktisk at det er slik. ♥