Ja, så etter en uke med nydelig bæsj, bæser Boyo nå igjen. En uke, ganske presist, har han bajset så pent som mulig – hard, ganske tørre poo pølser, ikke grøt, krem eller suppe så langt øyet kan se. Inntil i går, da han plutselig fant seg renneskit igjen. Hver gang han bæss.
Jeg burde ikke i det hele tatt sitte her og skrive – jeg burde legge meg. I morgen møter vi Lilo i god tid som vanlig. Men jeg sitter og grubler på hvordan i helvete jeg skal takle Boyos mage, fordi jeg virkelig ikke forstår hvorfor det skjer slik. Det eneste jeg kan tenke på akkurat nå, er at han reagerer på varmen. Og tro meg, det er varmt – både inne og ute. Eller ja, bare i dag og i morgen er det fint ute, men det er varmt inne (alle ordspill ment).
Ikke nok med at han har renneskit – noen ganger skjønner han at han vil bæsje akkurat nå, og så akter han – enten på badet eller i stuen. Jeg merker det ikke alltid, til liker – et par timer senere. Jeg må tømme avløpet i dusjen, fordi jeg har vasket ned så mye diaré der at det har sluttet. Sist jeg dusjet var det et hav av vann på hele badet.
Jeg er ikke det litt fornøyd. Jeg er imidlertid irritert over at det ikke skjer, og også litt bekymret. Jeg tror kanskje ikke at Boyo er supersyk og vil dø, men jeg lurer på hvorfor det er slik og hva jeg kan gjøre for å stabilisere det. Helst vil jeg at han skal være stabil i magen og drite fin og pen – hver gang.
jeg er med i en valpegruppe for Boyos kullsøsken på Facebook, og tok dette opp nå i løpet av kvelden. Noen skrev om ferskfôr, og jeg har ikke engang tenkt på det, må jeg innrømme. Det fikk meg i alle fall til å google og ta en rask titt (klokken er nesten halv ett, så jeg må virkelig legge meg snart), og opplyste at jeg nok skal gå og ringe en dyrebutikk i morgen og forhøre meg litt om hva som passer å kjøpe. Nå spiser han Royal Canin Gastric Intestinal, men ferskt fôr skal tydeligvis være snill mot sensitive mager. Jeg har ikke den blekeste, men det verken skader eller koster å stille spørsmål.
Tidligere i dag Jeg lurte på om han kunne være forstoppet, for akkurat da jeg skulle våkne i dag, kastet han opp en gigantisk haug med halvsmeltet tørrmat. En knapt time senere kastet han opp enda en like gigantisk haug med halvsmeltet tørrfor. Gårsdagens mat, med andre ord. Og jeg tenkte at hvis han kaster opp kan det være fordi det er en blokkering et sted i tarmen – men magen er myk og fin når jeg kjenner den, så kanskje jeg ikke tror det heller.
Men da, alvor – Jeg kommer til å blåse ut av det. Det at han har diaré ute er ikke så morsomt – men der er det i det minste utendørs. Å rydde opp sølepytter med mørkebrun suppe fra gulvene innendørs er ikke fullt så hyggelig. Faktisk kan jeg komme på ganske mange ting som er mer behagelig enn å gjøre akkurat det. For eksempel plukke opp fint, solide bæsj pølser etter hunden min, utendørs.
Dette er i det minste noe som får meg til å føle meg ganske bestemt på å få en hund til om et par år eller så. Det blir ikke en annen schæfer. Jeg var faktisk ikke klar over det, men slik jeg forstår det er problemer med magen vanlig hos schæferhunder – og jeg merker det. Og jeg vil ikke ha en hund til med en mage som denne.
Vi får se vart dette lander. Jeg skal i alle fall starte med å ringe en dyrebutikk og spørre om fôr, akkurat. Noen ganger tror jeg at dyrebutikkene har en bedre ide enn veterinærene om fôr og hva som kan gjøres med ulike problemer hos dyrene deres. Det, samt noen mer utdypende tanker om det er verdt å ormekure Boyo en gang til (han har allerede fått ormekur to ganger siden jeg hentet han), kan bli morgendagens tankevirksomhet.
Men kryss fingrene fordi han blir bedre i magen, fordi dette ikke er gøy. 🙁 Ikke for Boyo, og ikke for meg.