Jeg hadde tenkt at dette innlegget skulle være en unnskyldning/forklaring på hvorfor jeg blogger så lite akkurat nå, samt en massiv sutring om sommervarmen. Men jeg tror jeg nøyer meg med å forklare hvorfor jeg blogger så lite akkurat nå, og tenk litt på hvordan jeg, Molly og Boyo takler varmen.
Personlig avsky Jeg sommervarme. Det er blant det absolutt verste jeg vet. Solen er helt verdt det for meg, fordi det nettopp betyr – VARME. YUK! Resultatet er at jeg blir sliten, treg, kjedelig, Langsom, min tenkning blir i utgangspunktet ikke-eksisterende, Jeg mister appetitten, energi og vilje til å faktisk gjøre ting, og blir i det hele tatt ganske kjedelig.
Og når Tenkeaktiviteten blir så sakte at jeg synes det er vanskelig å finne lysten til å skrive – Jeg blogger nesten ikke i det hele tatt nå. Jeg er så treg at det ikke er noe å skrive om. Helt jævla verdiløst.
Tvert imot, akkurat som slektninger – sommeren 2018, ni vet, den utrolige ekle sommeren. Den sommeren har satt en ny standard for meg. Før det var 25 grader min absolutte smerteterskel – varmere enn det, og jeg døde mer eller mindre. Nå er den smerteterskelen hevet til kanskje 27 grader. Jeg har for tiden ca 26,8 grader i hele leiligheten, og i dag har jeg støvsugd og tørket gulvet, fullt påkledd – og var ikke gjennomvåt av svette da jeg var ferdig.
Å passere til mine lodne følgesvenner. Molly er sannsynligvis den, tror jeg, som takler varmen best av oss. For henne er det ikke så stor forskjell; hun ligger mest og gjærer, uavhengig av temperaturen. Men sikkert; hun drikker mer enn vanlig, hun gjør det. Men generelt tror jeg ikke hun er spesielt preget av varmen.
Men det er det Boyo. Ikke så overdrevent, men han er merkbart mer sløv enn vanlig (og det sier ikke lite!), han drikker også mer enn vanlig, han sover mer – der, i det hele tatt er han påvirket av varmen, helt enkelt.
Jeg vet ikke hvordan dere andre med hunder gjør når det er så varmt, men jeg er ekstremt forsiktig og går ekstremt korte turer, selv tidlig om morgenen. Jeg synes det er for varmt å gå noe som ligner en fornuftig tur akkurat nå, spesielt med tanke på at spesielt Boyo blir superflakete så snart vi går i direkte sollys – og det er veldig lite skygge her. Lilo, hun har så tynn pels at jeg er bekymret for at hun skal brenne seg hvis vi går for mye ut i solen.
Noen argumenterer fordi du kan gå om kveldene, og det kan du selvfølgelig gjøre hvis du føler for det. Personlig føler jeg mest at jeg selv er så forbanna sliten etter å ha gjennomlevd en jævla varm dag at jeg rett og slett ikke orker å gå en lang tur.
sy, jeg lengter etter høsten. Høy, kjølig luft, fargerike trær, drev av løv på bakken, regntung himmel, lange hyggelige turer med hundene – fy faaaan, hvor koselig! ♥
Pluss den tankeevnen fungerer som den skal da. Det Jeg savner deg også.