Bloggingen har vært dårlig i det siste – på alle bloggene mine, faktisk. Jeg har vært opptatt med å ha Lilo her, å takle sommervarmen og så videre. Men jeg gikk faktisk av tidligere denne uken og veide Boyo etter ukene med diaré og dritt. Med dette i bakhodet var jeg ganske fornøyd med at han gikk opp fire kilo på rundt seks uker. Han veide seg på tirsdag (tror jeg) hela 25 vekt.
Bilder fra en tidlig morgentur med kjipt lys.
Boyo modellerer og ser etter gottis i forskjellige miljøer.
I tillegg fikk jeg for meg i går, faktisk for første gang, at jeg ville måle hvor høy han er. Jeg visste allerede at han var høyere enn Ella (som var ca 51 cm høy), men ikke helt hvor mye. Forestill deg min overraskelse da jeg oppdaget at min nesten syv måneder gamle valp/unghund er 60 centimeter høy. Jeg trodde jeg skulle knipse. 😀
Selv om jeg er glad for det. Jeg liker store hunder, og jeg har alltid trodd at Ella var i det minste laget. Det var hun veldig liten, også for å være en schæfer. Liten og vond; Jeg kalte henne alltid min lille speta. At Boyo blir betydelig større er bare hyggelig, Jeg kan tenke. Hovedsakelig fordi jeg tror han også vil være ganske røff som voksen.
Og apropos størrelse; for en uke siden eller kanskje to, Jeg så et gammelt klipp av Boyo og Lilo som lekte på kjøkkenet. Boyo var liten, og jeg kunne ikke annet enn å bli overrasket over hvor utrolig raskt du glemmer hvor små de faktisk var. Han er langt fra ferdig voksen, men likevel glemte jeg liksom at han var så liten at jeg bar han rundt i slengen, og at han kunne gå under lilos mage (hun er også ganske kort). Nå kan Lilo gå under Boyos mage (neppe, men snart uten problemer) i stedet. 😀
I tillegg har han begynte å kaste ganske ordentlig nå – spesielt over bunnen og bakbena. Jeg gleder meg ikke til pelskastingen, når det kan tenkes å skje. Menn; Jeg har vært gjennom det mange ganger før, så det blir ingen stor overraskelse. Boyo er imidlertid min første hannhund, så det blir spennende å se om han slipper like mye som Ella, eller om det er forskjellig på noen måte.
Jeg er utrolig glad for at Boyo har begynt å bli unghund nå, selv om det på noen måter kan være overdrevent. Men det er som nå han begynner å bli litt morsom, selv om han fortsatt er Ellas fullstendige motsetning.
Det har jeg forresten, som du kan se på bildene over, tok frem et nesebånd. Som ny unghund har han begynt å synes det er gøy å muppe i bånd, og jeg har veldig dårlige skuldre og nakke. En nesegrime er et fantastisk verktøy for å motvirke trekking og slitasje i båndet til en spretten unghund. Den første turen gikk vi sammen med Leonberger Mozart, og Boyo gikk perfekt.
I tillegg har jeg tok frem den gamle hovposen til Ella og vi har gått en prøvetur med den for å se hvordan han reagerte. Han så ikke ut til å reagere nevneverdig i det hele tatt, så vi skal faktisk ta og bruke det litt fra tid til annen. Den er selvsagt tom for vekter – Han er alt for ung til det. Men for å øke konsentrasjonen på gåturen tror jeg det kan bli fantastisk bra.
I det hele tatt akkurat nå føler jeg meg veldig, veldig fornøyd. Jeg tror også jeg kan ha begynt å tilpasse meg innsikten om at Ellas og Boyos intelligens og arbeidsvilje ser annerledes ut, og begynte også å synes det er ok. Jeg er så vant til Ellas pågangsmot og ekstreme vilje til å gjøre ting, at jeg har opplevd Boyo som sløv, treg og ganske vind. For ikke å snakke om at jeg begynner å finne et slags fornuftig nivå å sette mine forhåpninger og krav til (tror jeg, i alle tilfeller). Jeg kan nemlig ikke forvente samme nivå av Boyo som jeg gjorde fra Ella.
Det er bare slik det er.