Det snakkes og skrives av og til om at så mange mennesker skaffer seg hund, slik i Corona-tider. Egentlig vet jeg ikke om jeg synes det er helt smart. Nok fordi hundelivet gir enorme fordeler, men med de restriksjonene vi har – spesielt hvis man er klok og faktisk forsiktig, det er mye man savner i fremfor alt oppdragelsen av valper og unghunder.
Dette innlegget er ikke skrevet som en kritikk av de som har fått hund/valp det siste året. Tvert imot – Dette innlegget kommer til å handle om ting jeg selv føler at Boyo og jeg savnet på grunn av Covid-19.
Jeg hadde rett store forventninger til denne sosialiserings- og miljøtreningen da jeg hentet Boyo i Skåne. Jeg ville at vi skulle ut og oppleve mange forskjellige miljøer, møte folk og så videre, fordi det tross alt er ganske viktig. Det har ikke blitt helt som jeg hadde tenkt. Jeg husker ikke nøyaktig når jeg leste om det første tilfellet av Covid-19 i Sverige, men det tok ikke lang tid etterpå at det begynte å føles unødvendig å ta bussen (som du gjør når du ikke har bil). Fordi Boyo i utgangspunktet var for liten til å gå lengre distanser, vi ble umiddelbart veldig begrenset på hvor vi kunne gå.
Jeg har fortsatt ingen bil, og er også ekstremt forsiktig og tar ikke bussen med mindre jeg absolutt må. Jeg tror jeg tok Boyo og Lilo med meg på bussen kanskje fem eller seks ganger i løpet av et år. Sist i går, da jeg måtte inn til byen for å ta en synsundersøkelse, men da var bare Boyo der.
Tapet av Ella; hunden min blir ganske stresset når vi er i byen. Han er bare ikke vant til det. Og dette er noe som faktisk plager meg ganske mye. Det er ikke mye jeg kan gjøre med det – Jeg kan ikke kurere en pandemi alene. Men det irriterer meg at vi har det, fordi, i hvert fall for meg, har det gjort at deler av det jeg synes er viktig i å oppdra en hund ikke har fungert å implementere.
Det gjelder annen solo trening også. Jeg har vært ekstremt dårlig til å trene Boyo alene. Pandemien i seg selv er ikke den eneste årsaken – men en stor grunn. For eksempel skiller jeg meg fra mange ved at jeg ikke handler i butikk – alt. Jeg tror jeg har vært inne på Ica, der jeg bor, to eller muligens tre ganger det siste året. Jeg gjør omtrent alt på nettet, med hjemlevering hvis mulig.
Men det har det kom ikke alenetreningen til gode. Jeg går ikke ut uten hund. Og nå er han litt over ett år og er ikke vant til å bli alene. Noe som vil skape problemer til slutt, for før eller siden må jeg gå ut uten ham.
Så jeg er det ikke helt fornøyd med hvordan Covid-19 har påvirket mitt eget hundeliv. Noe av det kan nok ordnes uansett, men det er synd at så mye har måttet skyves frem av åpenbare grunner. Det hadde vært lettere om det kunne blitt oppnådd da Boyo var valp.
Men det er Ingen grunn til å klage. Slik er det nok for alle. Så det vil nok være en eller et par generasjoner med hunder som vil være dårlig trent i miljøet og mindre sosialisert enn man kunne ønske seg.
Ellers kan Jeg sladrer om at Molly og Boyo er så latterlig søte med hverandre. Boyo legger haken på klotønnen der Molly ligger og snuser, og så tvangsvasker hun ansiktet hans. De er virkelig vanvittig søte, og helt umulig å fange på bilde. Med en gang jeg tar telefonen, slutter de selvfølgelig med triksene sine.