Det er langt fra nytt at Boyo har en sensitiv mage. Herregud, hvordan vi har kjempet for at han skal få det ordnet. Han har hatt tilbakevendende diaré, han har spist svindyr kostholdsmat, vi har prøvd flere forskjellige feeder for å finne en som faktisk fungerer. Nå har han gått på samme fôr i flere måneder, og til min store glede fungerer det. Noe som derimot ikke fungerer, er dette med tyggebein.
Jeg skjønner at jeg hadde vært ekstremt bortskjemt med Ella. Hun var syk kanskje to ganger i løpet av livet. Første gang som unghund, da hun fikk kennelhoste. Andre gang som gammel hund, da hun fikk den første og eneste urinveisinfeksjonen i livet. Hun har naturligvis også vært dårlig i magen, men aldri mer enn noen få dager, og vanligvis i forbindelse med løping.
Boyo er en helt ny opplevelse for meg. Jeg hadde faktisk en annen mathund fra Forsvaret en stund, og hun hadde også spesielt problemer med diaré, men hun ble ikke hos meg lenge nok til at det sank ordentlig inn. Derfor er hele situasjonen med Boyo helt ny for meg. Det føltes veldig håpløst en stund da jeg fortsatte å lete etter tørrfôr som ville fungere over tid, ikke bare et par, tre uker på rad.
Nå spiser han Bozita Original vetefritt, og det fungerer. Noen ganger kan han øse litt grøtaktig, men foreløpig skylder jeg på hormonene. Han er tross alt en unghund, og det er mye som skjer i kropp og knopp for og med ham.
I går, lørdag, tanke meg at jeg ville utfordre magen hans litegrand. En gang i fjor høst fikk han et margbein, og ble veldig dårlig i magen. Nå ville jeg teste igjen, bare for å se om magen hadde stabilisert seg nok til at den funket. Han hadde det hysterisk moro mens han holdt på, og magen holdt seg i omtrent tolv timer. Men så var det slutt.
Nå har han kjip suppe hele dagen. Han vekket meg etter bare et par, tre timers søvn, så etter fire timer igjen, og så gikk vi ut etter et par timer igjen. Etter det var det ok til vi dro ut neste gang – men han skjenket fortsatt suppe, selv om det er litt tykkere denne gangen.
Jeg håper du som mine beskrivelser. Personlig liker jeg ikke å plukke opp bæsj som ser slik ut. Det går bare ikke. Det er bare å spre røre på gresset, eller prøv å plukke den opp sammen med mye tungt, våt snø. Ingen av delene er hyggelig.
Så av dette Jeg konkluderer med at Boyo ikke bør spise margbein, eller hvite tyggebein for den saks skyld. Og så dukker spørsmålet opp – Hva kan jeg la ham tygge på?, i så fall? Bortsett fra skoene mine, putene mine, ting han plukker opp på skrivebordet mitt, og så videre?
En venn anbefalt gevir og elgskinn. Jeg stilte et spørsmål i en FB-gruppe jeg er med i, og det var mange som foreslo det samme. Har noen andre tips, og noen uoppfordrede råd som handlet mer om fôr enn muligheter for ham til å tygge, som ikke var det jeg ba om. Det endte i alle fall med meg, etter å ha prøvd å få med seg alles kommentarer, har bestilt et bøffelhorn og et hjortehorn.
Det er mitt stort håp om at dette vil fungere for Boyos mage. Han liker å tygge, og jeg vil at han skal gjøre det. Hvis dette fungerer, kommer jeg – åpenbart, å fortsette med det. Jeg skal også kjøpe elgskjul etterhvert, og se hva han synes om det. Min gjetning er at han vil elske det.
Men helt ærlig; Jeg må innrømme at det er litt slitsomt å ha gått fra en hund med stålmage, for en hund med sensitiv mage. Jeg vet at schæferhunder blant annet kan ha sensitive mager, og han er nok ikke engang blant dem “verst”. Men min personlige mening er at det nok er så røft og omstendelig med det nivået vi er på.
Så vær så snill å hold ut krysser fingrene for at denne med horn, elgskinn og så videre, vil fungere. 🙂