Det er alltid grunn til å tenke på hva det er du streber etter å gi hunden din, og det er forskjellig fra person til person hva du synes er viktig. For noen er det viktig at hunden skal trives så mye av tiden som mulig, og for andre er det viktig at hunden får utløp for energien sin hele tiden.
For meg er det det viktigste er at hunden min er balansert. At han (eller hun, hvis jeg tilfeldigvis får en tispe til på et tidspunkt) er så balansert at han kan ta fornuftige avgjørelser, at han ikke bukker under for stress uansett, og at energinivået hans er jevnt og stabilt. Jeg antar at jeg har denne oppfatningen fordi jeg har bodd med Ella, hvis energi alltid var så ekstremt høy at hun mange ganger var veldig vanskelig å håndtere og leve med. Boyo har ikke så mye energi i det hele tatt (Tvert imot), men han liker også å gå inn i høye energitopper, hovedsakelig når vi møter folk han vil besøke.
Hva jeg ville ønsker å diskutere i dag har å gjøre med hvordan vi oppfatter lykke hos hunder, og hvordan glede/lykke står i kontrast til det jeg anser som balanse. Før jeg går inn på det, vil jeg imidlertid påpeke at det som skal diskuteres i dag – i det minste i mine øyne, har mye å gjøre med hvordan du velger å leve med hunden din. Det ene er ikke nødvendigvis mer rett eller galt enn det andre – men jeg vil diskutere dette fra mitt eget foretrukne perspektiv.
En balansert hund er for meg en hund som er rolig og fattet, som kan observere omgivelsene og ta fornuftige beslutninger basert på hva den har lært om hva som er hensiktsmessig oppførsel i gitte situasjoner. En balansert hund lar seg ikke begeistre over små ting. En balansert hund kan ta både et ja og et nei uten å bli hysterisk eller bryte sammen. En balansert hund har en jevn energi som ikke bruser opp eller ned ved den minste forstyrrelse/ripe. En balansert hund er fornøyd med livet og har ikke behov for ekstreme følelsesuttrykk.
Dette er ikke noe som skjer automatisk. Noen hunder (som Ella) har høy energi helt alene og kan trenge hjelp til å trappe ned. Andre hunder (Jeg er Boyo) har lavere energi, men har en tendens til å kunne gå opp i energi til bestemte tider. Andre hunder igjen er stadig oppe i runder, mens andre igjen kan være vanskelig å komme i gang.
Angående glede hos hunder, jeg tror mange tar feil av hva glede faktisk er. En hund som spretter og hopper og vinker med hele kroppen er ikke nødvendigvis glad eller glad. Spesielt ikke hvis det er vanskelig å tagge ned.
For meg personlig er det viktigere at hunden min er i balanse enn at den opplever konstant glede. Glede er ikke automatisk en positiv følelse å hele tiden være i. Mens jeg på den ene siden selvfølgelig synes det er gøy og kjekt om begge meg, hunden min og katten min er fornøyd med livet, så jeg tror ikke noen av oss har det bra med å hele tiden føle oss lyrisk glade og glade. Det er et stress, og før eller siden vil stresset slå inn – og da blir det negativt i stedet. Sett fra det perspektivet tror jeg personlig at du er snillere mot hunden din hvis du jobber for at den skal leve i balanse i stedet for konstant “glad og glad”.
Da forstår jeg folk har sikkert forskjellige meninger om dette. Jeg har lest på blogger og forum med tilhørende kommentarer hvor folk tror at det å gi hunden en enorm frihet gjør den glad. Jeg er ikke enig. Du trenger ikke å være verdens mest rigide i hvordan du holder hunden din, men det bør være et rammeverk og et regelverk slik at hunden har noe å forholde seg til. Det trenger vi også, så det er ikke overraskende at hundene våre også har det bra med det.
Når en hund er i den balanserte tilstanden, er det ok for den å flippe ut nå og da og bli opphisset, for eksempel når du ser folk den liker igjen eller noe annet den synes er gøy. Jeg er helt med på det. Men jeg tror ikke det er en sunn måte å bruke all tiden din på. Og jeg tror også at hunden har det bedre hvis den ikke må uttrykke følelsene sine så intenst. Det betyr ikke at den ikke kan være lykkelig i det hele tatt – det er klart at hunden må være glad. Men det er grader i alt, og når det går ut av hånden, blir det stort sett bare vanskelig for alle.
Derfor tror jeg at det er superviktig at du bruker tid og energi på å gi hunden din balanse. Jeg vet selv hvor utrolig stressende det er å leve i ubalanse, og det er ikke en tilstand jeg vil at hunden min skal være i. Og derfor synes jeg balanse er så mye viktigere enn at hunden hele tiden er hysterisk glad og glad.
Glede og lykke kan vise seg på andre måter enn gjennom stresset oppførsel, og jeg tror det er viktigere at hunden min har det bra enn at den er i en konstant tilstand av lykke.