Dette innlegget blir skrevet på grunn av et innlegg jeg så i en Facebook-hundegruppe som jeg tilhører. Det innlegget handlet om noe helt annet, men jeg følte meg plutselig litt inspirert, så i dag tenkte jeg å skrive litt om båndvandring.
Innlegget jeg leste handlet om en hannhund som gikk og merket overalt og likte å gå først i bånd. Det fikk meg til å tenke litt på hvordan jeg selv vil ha turene med Boyo – spesielt hvis/når det er flere hunder på tur.
jeg har skrevet tidligere om hvordan jeg vil at turene mine skal se ut, og det innlegget er fortsatt sant. Skjønt siden en tid tilbake, i hvert fall når vi har vært på virkelige turer (Vil si; når det ikke var jævla varmt og tett og ekkelt) Jeg har sakte begynt å fokusere mer på strukturerte turer. Ikke misforstå meg; Jeg har ikke noe imot å la Boyo gå i langt bånd og lukte/tisse så mye han vil. Men en gang i tiden sa Cesar Milan at når du har kontroll over hundens nese, har du alt i kontroll. Og det tror jeg virkelig på.
Boyo er min første hannhund, og jeg merker en viss forskjell. Til å begynne med – Ella tisset maks tre ganger på samme gåtur (hvis hun ikke løp, eller løp). Hun var ikke på langt nær så opptatt av denne lukten som Boyo er (selv om hun var tusen ganger mer intens i alt annet). Boyo, han kan tisse hundre milliarder ganger på en kort spasertur, og han vil slikke andre hunders tisse (en skikkelig drittsekk), og han burde lukte akkurat overalt.
Dette vil være småarbeid, jeg tror. Dels kommer vi ingen vei fordi alt tar så fryktelig lang tid. For det første har vi ikke tid til å få opp noen direkte fart (som i og for seg var deilig når det var jævla varmt, prippen og ekkel), dels vil det ikke være fokus på selve gåingen – og jeg vil gjerne ha det fokuset på en båndvandring.
Så har nå Jeg bestemte meg. Dette innlegget leste jeg, Jeg leste rett før vi skulle ut på en lengre tur. Mens jeg tenkte på det bestemte jeg meg for at det fra nå av bare vil være kortere strekninger der Boyo får gå i langt bånd. Han er gammel nok (ca 20 måneder) å takle at jeg krever at han går pent og pent – og nå kan han faktisk, heldigvis. Han går på en måte som fungerer for både ham og meg, som jeg er veldig fornøyd med. Og, med mindre vi går en tur med bestevennen hans Mozart og tanten hans. Da glemmer Boyo akkurat alt og er et mareritt i bånd. 😀
Og så undres du sannsynligvis hvorfor jeg synes en strukturert tur er så mye bedre enn en tur à la Anders Hallgren, hvor hunden kan lukte best den vil i sitt eget tempo? Jo, fordi jeg tror at den strukturerte turen krever mer mental tilstedeværelse av hunden, og den blir derfor mer sliten. Det er min sterke overbevisning at en hund som har måttet jobbe med hodet på tur – Vil si; følge instruksjoner fra sine mennesker, holde fokus og tilstede, føles bedre enn en hund som får frie poter.
Det betyr ikke at jeg automatisk har rett, Brygge. Hvis du vil gå tur med hunden i langt bånd og la den gjøre akkurat som den vil, og det fungerer for deg – gjør det, for all del. Vær oppmerksom på at hvis hunden din reagerer på noe når den er helt i enden av båndet, har du nesten ingen kontroll overhodet. Hvis jeg var deg ville jeg også hoppet over flexi-koblingen, spesielt hvis du har en større hund. En gang var jeg sammen med en veldig stor hund (ikke min) som rev seg fra et flexi-bånd; streken løsnet og jeg ble knipset rett i ansiktet (rett nær øyet). Det gikk bra, men det sved som faen.
Jeg har ikke super mange klare regler for hunden min. Men en av dem er hvordan vi går på tur, og hvordan vi oppfører oss på vei inn og ut. Før vi går ut vil hundene mine sitte og vente mens jeg tar på meg klær og sko, og tar på seg krage/bånd. Samme show på vei inn – mens jeg kler av meg, hundene mine sitter og venter før jeg tar av båndet og halsbåndet. Jeg kan ha problemer med å holde styr på mange ting, men noen ting er jeg veldig stiv når det gjelder. Ingen unødvendig oppstyr og orden i enkelte utvalgte situasjoner – det bare er. Det er ikke mulig å diskutere.
Og jeg tror at hunder har det bra med det. Å vite hva som gjelder, å ha sin egen oppgave, uansett hvor stor eller liten den er.
Da vet jeg det det er tross alt andre som gjør det helt annerledes enn hvordan jeg gjør det. Noen slipper hundene inn med en gang, som jeg personlig ikke ville gjort – men alle er forskjellige, og så lenge det fungerer for deg, er det selvfølgelig flott. Men jeg foretrekker den rekkefølgen og allerede fordi jeg synes det er roligere for hunden. Det ger minst stress så, og etter å ha bodd med Ella i ti år, kan jeg ikke understreke nok hvor viktig det er for meg å holde hundens stressnivå på et minimum (og stress kan være alt fra fysisk stress til følelsesmessig stress til annet stress).
Er forøvrig Jeg er så utrolig takknemlig for at temperaturen har sunket til fornuftige nivåer. Jeg går fortsatt ikke lengre turer om dagen – Jeg vil at temperaturen skal synke noen grader til før vi starter den. Men nå går vi lange turer på kvelder og netter, og det er så utrolig deilig å endelig kunne og kunne gjøre det igjen. Både Boyo og jeg har det veldig bra med det, så jeg gleder meg til å kunne gå skikkelig unna i fremtiden. 😀
Innholdet i den her er innlegget; strukturen er god. Sjekk hundens nese, slik at du får bedre kontroll generelt. Jo nærmere du har hunden din til deg selv, jo bedre kontroll har du hvis noe skjer. Kontroll er ikke ondskap – det er bra. Og til slutt – ikke glem å holde deg selv under kontroll. 🙂