Vi er ikke annet enn mennesker. Hunder er ikke noe mer enn hunder. Vi har helt forskjellige måter å kommunisere på, reagere og handle på. Det jeg derimot tror både hunder og mennesker streber etter er balanse. Jeg gjør det i hvert fall selv, og jeg har sett nok av ubalanserte hunder til å innse at selv de har det best fint – balansere.
Å bo i følelsesmessig ubalanse er ekstremt stressende. Alle som har eller har hatt et ubalansert forhold av noe slag vet det. Etter min personlige mening er balanse verdt å gjøre mer enn å strebe etter – det er verdt å kjempe for. Men det var greia med å være menneske, å bli påvirket av ting utenfor vår kontroll, å reagere og handle på følelser som ikke gagner verken oss selv eller noen rundt oss. Inkludert våre hunder.
Jeg vet ikke hvordan du har det med hunden din, men jeg merker veldig tydelig på hundene jeg har rundt meg om og når jeg selv er i en følelsesmessig ubalanse. Hundene blir ekstra røffe, Jeg blir irritert og irritabel, og slik blir det en ond sirkel som aldri tar slutt – til jeg tar fornuften min til fange og bryter den selv.
Det er vi alle avhengig av de vi har rundt oss. Hvis noen i familien er i dårlig humør, rammer det alle familiemedlemmer. Hvis noen på jobb eller på skolen er irritert eller sint, sprer det seg som krusninger på vannet og kan påvirke mange mennesker til slutt – som igjen påvirker flere personer, og så blir ringene større og større.
Hunder, i kontrast fra oss, har greie på dette. De reagerer på det som ligger foran dem, her og nå. Vi mennesker gjør det ikke på samme måte. Vi har lagt bort instinktene våre langt, langt ned under så mange lag av sosiale og kulturelle forventninger at vi mer eller mindre fullstendig har mistet kontakten med dem. Hunder følger i utgangspunktet utelukkende instinktene sine, hvis vi ikke lærte dem en annen oppførsel. Men instinktene slår fortsatt inn oftere enn ikke – Det er i hvert fall det jeg personlig tenker. En hund er en hund. Et menneske er et menneske. Vi kan aldri bli de samme.
Det kan vi imidlertid gjøre en innsats for å nærme seg hverandre. Jeg leste litt her og der om hvordan hunden har lært gjennom årtusener hvordan vi mennesker kommuniserer, og jeg er helt overbevist om at dette er sant. Men min personlige mening er at vi mennesker for den saks skyld ikke trenger å være late og ikke lære mer om hvordan hunden kommuniserer – og å kommunisere på en måte som den automatisk forstår.
Noen spørsmål denne holdningen og lurer på hvordan vi skal kunne logre med halen når vi ikke har en hale å logre. Til disse vil jeg bare si at kommunikasjon består av mer enn halelogring. Det ville aldri falle meg inn å gå på alle fire og vifte med rumpa, mens Boyo logrer med halen. Jeg bruker imidlertid bevisst kropps- og kroppsspråket samt ansiktsuttrykk når jeg vil at han skal bevege seg f.eks.. Jeg trenger ikke lære ham noe, han forstår meg uten at jeg gjør mer enn veldig tydelig, ved hjelp av kropp og ansikt, viser hva jeg forventer.
Det er det faktisk ganske kult. Det er ikke et dugg dritt, ondsinnet eller grusom heller.
Men hvis vi skal gå tilbake til det med balanse. Hva er balanse? Hvordan oppnå det? Hvorfor balanse er viktigere enn å ha en glad hund?
For meg personlig balanse handler om noe så enkelt som å føle seg bra, ikke å bli påvirket i store mengder av mine egne følelser. Jeg har bipolar lidelse, Jeg har stor forståelse for hvordan det å være emosjonell på den ene eller andre måten påvirker en person. Det er fryktelig stressende, og resten av hele livet vil bli påvirket. Det gir også en effekt i form av disse ringene på vannet jeg skrev om tidligere. Å leve på den måten er å leve i konstant ubalanse.
Balanse for meg er å ha en jevn og stabil sinnstilstand. Å kunne takle motgang uten å bytte side, uten å bli forbanna og knuse hver eneste tallerken du har eller sparke hull i toalettdøra. Å kunne bli og være både glad og lykkelig uten å overdrive.
Alle følelser på høyere volum betyr stress. Det er det følelsesmessige stresset som forårsaker ubalansen. Derfor ønsker jeg å unngå, så langt det er mulig, bare stresset (pluss at jeg har ekstremt lav stresstoleranse). Det viser seg ikke nødvendigvis å være en grå masse av ingenting, uten – fred og ro.
Og jeg tror virkelig at våre hunder også streber etter den freden og roen. Balansen. Du kan være glad, fornøyd, glad og fornøyd med livet uten å løpe rundt og være salig hysterisk. Det er fullt mulig, og jeg er overbevist om at alle føler seg bedre for det. Inkludert våre hunder.
Å kunne gi hundene våre størst mulig balanse, er det ikke hundene vi bør fokusere på. Det er faktisk oss selv. Er vi ute av balanse?, kan vi regne med at det blir lagt merke til på hundene våre. Derfor er det nødvendig å bevisst jobbe med og med deg selv hvis du er klar over at du har en kort stubb, har en tendens til å bli veldig sint, frustrert, opprørt og så videre. Alt som kan bli til dette følelsesmessige stresset må vi jobbe med slik at vi kan kontrollere det bedre og dermed gi både oss selv og hundene våre mer – balansere.
Og det er det noe vi egentlig ikke tjener på, er å handle på følelsene våre. Fremfor alt ikke negativt, destruktive følelser. En leder som ikke kan kontrollere følelsene sine er uinteressant for en hund å følge. Det merkes som regel ganske tydelig når vi som mennesker mister tålmodigheten, begynner å skrike og brøle, trampe med foten, blir knallrødt i ansiktet, skammer seg over den pinlige hunden vår og så videre. Vi har nok alle vært der – meg med. I utgangspunktet hele tiden da Boyo var tenåring i sin beste alder, det aller verste.
Å bo i balanse med hunden din er – I hvert fall for meg, et forhold i konstant bevegelse. Jeg mener ikke at vi eller hundene må tilpasse oss hverandre. Det jeg mener er at gjennom vår felles balanse følger vi hele tiden hverandre. Hvis hunden reagerer og handler på noe, er det vår jobb å være hundens balanserte motpart. Hunder er utrolig mye bedre enn oss til å lese energier og følelser. Det ville ikke forundre meg om de faktisk gjorde det å være energi og følelser og handle på det mer enn noe annet.
Tapet av Ella – Selv om det er både vanskelig og plagsomt, ta en ekstra titt på deg selv og tenk på hvorfor du korrigerer hunden din, for eksempel, og hvorfor hver korrigering blir vanskeligere enn før? Retter du fordi hunden faktisk gjorde noe galt, eller retter du fordi du er redd, nervøs, bekymret, sint eller noe annet?
Det høres virkelig ut som om jeg er drit i dette selv. Tro meg – Jeg er ikke det. Jeg har dager da jeg har veldig kort stubby, når jeg blir super frustrert, er irritabel og irritabel, og livet føles for det meste som dritt. Men disse følelsene er mine, Jeg må eie dem og sørge for å gjøre dem i balanse i stedet. Å senke det følelsesmessige stresset slik at jeg kan opptre som en god og fornuftig leder for hunden min. Og det er veldig viktig, fordi uten balansen blir hunden uregjerlig (hvis du er uheldig eller i konstant ubalanse).
Nå kan du spørsmålet hvorfor en person med bipolar lidelse i det hele tatt har en hund, hvis den balansen er så viktig. Og det er faktisk nettopp derfor. Jeg vil gjerne tro at jeg har bedre selvinnsikt enn folk flest, men hunder er helt fantastiske til å fortelle deg når du er ubalansert, nettopp fordi de blir så sinnsykt frekke. Så når hunden oppfører seg som en ass, er det ikke hundens feil – du er den som trenger å gjøre noe for deg selv. Med andre ord; å ha en hund når du lever med bipolar lidelse gjør at du blir så dårlig pisket til å holde deg så stødig og stabil som mulig, så mye av tiden som mulig.
Selvfølgelig har jeg det klarte ikke å gjøre det i årene mine med Ella, eller tiden med Boyo så langt. Men jeg legger ned mye innsats og synes det er veldig viktig. Og jeg mistenker at det er dette, mer enn noe annet, som gjør at jeg har de hundene jeg har. Gode hunder. Smarte hunder. Stabile hunder.
Skitne hunder? Absolutt. Menn BH Hunder.
Så uansett du har problemer med hunden din eller ikke, er mitt hotteste tips for at du skal jobbe mer med deg selv enn du jobber med hunden. Når du er stabil, vil hunden din være mer balansert, og slik blir det en god sirkel og en oppadgående spiral.
Hunden din vil takke deg.