Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg synes hele greia med Covid har satt det over alt miljøtrening og sosialisering når det kommer til Boyo (og selvfølgelig andres valper og unghunder). Jeg har ikke bil, så i det hele tatt har vi vært ganske bundet til hjemmebane. Vi har vært nede i byen noen ganger, noe annet – ikke et eneste lite eventyr.
Men i dag skjedde det. I dag dro vi på vårt første eventyr, helt til Vallby friluftsmuseum her i byen. Det var dit jeg tenkte at vi skulle gå, helt siden han var valp. Men det var for langt å gå for en liten valp. Jeg ville heller ikke reise med buss med tanke på smittefaren. Om sommeren er det for varmt å gå så langt, og jeg har ikke bil.
Hva jeg derimot er, er fullt vaksinert. Jeg er imidlertid ekstremt forsiktig, men i dag tok vi bussen og dro dit. Hele poenget var at jeg skulle se en av mine eldste venner som jeg ikke hadde sett på et par år – også det på grunn av Covid. Men med begge vaksinerte tok vi oss friheten til å møtes. Vi var også veldig forsiktige – ingen klemmer eller kyss, og autorisert avstand.
Boyo har dermed fikk se sine første hester, deres første geiter, han har sett kaniner og fugler bak gjerder – og kyllingene som streifer rundt i området. Bortsett fra å skjelle ut både hestene og geitene, oppførte han seg generelt på en eksemplarisk måte. Jeg ble faktisk dypt imponert. I tillegg var han ekstremt flink med vennen min som sitter i rullestol. Hun elsker hunder, så hun var ikke plaget av at han sto opp mot stolen og kysset henne i hele ansiktet. Utenom det var han skikkelig tøff – Jeg ble virkelig dypt imponert.
Så var han det selvfølgelig ufokusert og ukonsentrert til tusen. Jeg tok noen bilder, men det var ganske umulig å få øyekontakt med ham. Alt var så spennende å se – selvfølgelig.
Vi var borte i flere timer, og da vi kom inn, kollapset han i det sekundet han tok av seg båndet og kragen. Nå har han vært slått ut i flere timer. Selv om det var varmt og hardt, så vi fikk begge fryktelig mange inntrykk å forholde oss til. Boyo er egentlig ikke vant til det, så han vil sikkert være sliten lenge.
Men jeg må si at det var veldig morsomt å oppdage at han kunne klare seg så utrolig bra i ny, ukjent miljø. Sikkert, han var utrolig nysgjerrig og luktet nøyaktig overalt. Men han ble ikke sånn så han trakk som en gal, men det var omtrent som vanlig, men litt mer entusiastisk. Han hadde det i hvert fall mye moro, og dagens eventyr var utrolig nyttig for ham.
Det fikk det også meg selv å føle meg litt mindre fanget. jeg har vært (og er) ekstremt flink til å isolere meg. Jeg handler ikke i butikker i det hele tatt, bortsett fra når jeg kjøper tobakk på OK. Når jeg bestiller ting betaler jeg for hjemlevering hvis mulig. Jeg har knapt møtt mennesker siden Covid ble oppdaget i Sverige, så dette å komme seg ut og gå var utrolig deilig.
Mersmak ga den, Jeg holder meg i utgangspunktet utelukkende til de mest obskure og ukjente hunderasene som vanligvis er en form for husdyr. Nå er det sommer og jævla varmt både inne og ute, så akkurat nå blir det nok ikke så mange eventyr. Men når temperaturen synker til fornuftige nivåer, tror jeg vi skal prøve å komme oss litt ut i ny og ne.