Jeg har hatt daghunder av og på i noen år. Da Ella var der, var ikke mulig – hun jobbet bare med noen få hunder, og det var venner av meg som hadde de hundene. Så det var ikke før Ella var borte at jeg kunne begynne å hjelpe andre ved å ta vare på hundene deres.
Å få inn en daghund skal endre hverdagen sin. Det er ganske mange ting som endrer seg, så snart noe nytt kommer inn i ens liv. Det spiller ingen rolle om det er en ny, egen hund (eller katt, eller andre dyr), partneren, nytt jobb – eller en ny daghund. Det vil være nye energier og nye tilnærminger for alle involverte – en justering, helt enkelt.
Av den grunn Jeg har i det siste begynt å tenke litt annerledes om å få inn nye dagshunder. Jeg har hatt noen i løpet av de siste årene (siden Ella forlot meg). Noen har fungert utrolig bra her, andre litt mindre bra. Jeg har tenkt litt på hva jeg synes er viktig og hvordan jeg vil ha det. Jeg har nemlig en tendens til å være alt for snill og ta på meg hunder som ikke automatisk fungerer så godt hjemme.
Jeg har landet ved at det er noen ting som er veldig viktige for meg.
Mennesket
jeg har møtt hundeeiere som har full innsikt i de mulige problemene deres hund har, og også vært mer enn villig til å begynne å gjøre noe med problemene. Jeg har også møtt hundeeiere som var klar over at det var problemer, men ikke ha evnen til å artikulere disse problemene på en meningsfull måte, heller ikke forpliktet til å fikse dem.
Ingen hund er det perfekt. Noen hunder har imidlertid atferd som er langt fra ok. Ella var absolutt ikke perfekt, og Boyo er heller ikke perfekt. Og har en hund noe du oppfatter som et problem, kan det som regel jobbes med det. Men det krever at du kan formulere dine ideer rundt problemene og er villig til å jobbe med det. Så er det noen hunder som krever betydelig mer arbeid enn andre – Det skal du ikke skryte av.
Som hundeeier Jeg føler at du må kunne formulere hundens egenskaper og behov, og være ærlig om hva som faktisk trengs (hvis det er noe utenom det vanlige).
Hunden
Hunden min, Boyo, er litt over to år gammel. Han er dermed fortsatt relativt ung, og som sådan – fortsatt ganske påvirkelig. Jeg passer på å ikke ta inn hunder som over tid har en negativ effekt på ham, fordi jeg ikke vil at han skal adoptere kjedelig oppførsel.
Det er en av grunnene til at jeg foretrekker å ikke akseptere unghunder. De er fortsatt unge og røffe og har ikke nok fornuft i hodet til å vite hvordan de skal oppføre seg i alle situasjoner. Det trenger ikke nødvendigvis å være dårlig – men det kan være. Pluss, selvfølgelig, at de bare er unge og røffe. Avhengig av hunden kan det være mer arbeid enn det er verdt.
Hunden trenger også kunne håndtere Boyo som tar på seg mye og kan oppleves som den rette burdusen, spesielt av hunder som er av det myke slaget, veka slaget. Ikke at Boyo nødvendigvis er et monster, men fordi forskjellen er så stor. Da skal den heller ikke bytte over til den andre siden, slik at hunden er for energisk, dominerende eller på annen måte harde og utilgjengelige.
Forholdet
jeg foretrekker, av åpenbare grunner, relasjoner til både hund og menneske hvor alle kommer overens og har samme mål. Det foretrekker jeg også så godt jeg kan, ta vare på både hund og hundeeier, fordi det er en tillit jeg har – å ta vare på hunden sin.
Jeg foretrekker også langsiktige forhold fremfor å være hundevokter i kortere perioder. Jeg tror at det er bedre for både hunder og mennesker å holde seg til det samme over tid. Det har med trygghet og hverdag å gjøre. Stadig bytte gjør ingen godt – minst av alle hundene involvert.
Arbeidstid
Jeg har et problem med søvnen min. Noen ganger når jeg legger meg kan det ta flere timer før jeg faktisk sovner (overgangsalder). Det at jeg også er et nattmenneske gjør det verken enklere eller morsommere. Derfor har jeg bestemt meg for å ikke ta imot hunder som trenger å komme så urimelig tidlig om morgenen. Det er utrolig stressende for meg, påvirker søvnen min og gjør meg veldig irritabel og irritabel etter noen dager. På lang sikt er det ikke noe som favoriserer et behagelig klima her hjemme, og blir veldig vanskelig for alle.
Da er jeg det selvfølgelig tilpasningsdyktig til en viss grad – det er noe man må akseptere som barnehage. Men jeg har rett og slett ikke mulighet til å justere tidene mine i noen grad.
Rutiner
jeg har like sa var et problem med søvnen min, og også min døgnrytme. Jeg har en daghund som er her en dag i uken, og ikke alltid regelmessig. Det er en super koselig hund, og forholdet til både hund og mennesker fungerer fantastisk bra. Men jeg vil gjerne ha en daghund som er her jevnlig, og gjerne fem dager i uken. Det gir meg muligheten til å lage fornuftige rutiner, og forhåpentligvis fungerer søvnen min litt bedre.
Meg selv
Alle hunder er diverse. Alle hunder trenger forskjellige ting fra begge sine egne mennesker, samt de som tar seg av dem når husbonden/moren jobber eller gjør noe annet. Derfor er det, tror jeg, som en potensiell dagmatte, ekstremt viktig å tenke på hva jeg kan bidra med, og om jeg er villig til å legge ned tiden og energien som kreves hvis det gjelder en hund som trenger noe mer enn vanlig (i mangel av bedre måte å uttrykke meg på).
Jeg kan håndtere grove og plagsomme hunder ganske bra – men jeg kan håndtere det på daglig basis? Energinivået mitt kan variere ganske mye, spesielt de dagene jeg ikke sov mye. Noen hunder krever så mye at det blir utrolig vanskelig i lengden. For meg handler det mye om å ta vare på meg selv ved å si nei, når jeg allerede føler at jeg ikke vil være i stand til å takle en viss hund.
Konklusjon
Hva jeg er interessert i er å gjøre hverdagsarbeid. Hjemme hos meg vil jeg at hundene skal jobbe sammen, men også med katten min Molly. Jeg vil kunne gjøre det jeg pleier uten å måtte henge som en hauk over hundene for å være sikker på at de oppfører seg. Å ha flere hunder hjemme er selvfølgelig forskjellig fra å bare ha sine egne og krever mer enn det ikke holde dem hjemme – men det skal heller ikke være slik at jeg må legge alt annet til side for å sikre at hjemmet mitt ikke blir revet i filler, at det ikke er for mye energi og dermed alt for mye ugagn og ugagn, at det ikke blir kamp og så videre.
Å ta vare på en annens hund er en stor sak – for alle involverte. Jeg ønsker å kunne gjøre en så god jobb som mulig, og da er det viktig at så mye som mulig fungerer for alle. Jeg har gjort feil og hentet inn hunder som ikke har fungert i det hele tatt – fordi jeg er alt for snill og har en tendens til å ville hjelpe både hunder og mennesker så mye jeg kan og gjerne flere.
Men bare i år Jeg har kommet til den erkjennelsen at jeg ikke gjør det bare kan ta vare på andre – Jeg må også ta vare på meg selv. Og det gjør jeg ikke ved å ta inn hunder der det blir alt for mye jobb, og hvor det bare påvirker hele livet mitt, for ikke å snakke om hvordan det påvirker min egen hund.
Dette er noen av mine tanker om å velge hvilken dag hund du tar med inn i livet ditt. Det er sikkert de som tenker annerledes, men for meg er dette ting som er veldig viktige. Jeg tror også jeg burde skrive et innlegg om hvordan jeg selv tenker rundt det bli hundepasser/barnehage (hvis jeg hadde behov).