Jeg skriver dette innlegget delvis for andres skyld – men også for min egen skyld, for å rydde opp litt, fordi jeg for øyeblikket har grunn til å coache en person innen dette spesielle lederskapsområdet. For det er så mange mennesker som misliker selve ordet, Jeg tenkte jeg skulle fortsette prosjektet mitt for å være tydelig på hva ledelse betyr for meg. Hvordan du tolker det er helt opp til deg.
Så vidt jeg vet Det er få ord som er så mislikt i hundeverdenen som lederskap. Jeg synes det er synd, fordi det kan være et veldig vakkert ord. Dette innlegget vil handle om hvordan jeg ser det, og noen av aspektene synes jeg er superviktige når det kommer til lederskap overfor hunder. Vi kan ta opp spørsmålet om at det er forskjell på hund og hund i et annet innlegg (igjen!).
Mye av det jeg skal skrive om kan nok oppfattes som litt uklart. Fordi vi ikke er vant til å kommunisere slik hunder gjør, så det kan høres veldig abstrakt ut og være vanskelig å forstå. Jeg skal gjøre mitt beste for å være tydelig – og forhåpentligvis litt tydeligere enn jeg vanligvis prøver å være.
Bevisst tilstedeværelse
Hvis du er det som meg, da har du like store problemer med å være her og nå som meg. Tankene mine vandrer ofte før eller siden. Hunder lever her og nå. Selvfølgelig har de et minne – de husker at de lærte ting og de husker hvem som tilhører flokken deres. Men de er ganske uinteresserte i det som skjedde i forgårs, og hva som skjer neste uke.
Det gjør det det er litt ekstra viktig for oss å prøve å være mer her og nå. Ikke for å gruble over hvordan hunden oppførte seg forrige måned på tur, og om det vil skje igjen i dag eller i morgen eller neste uke. Vi er her og nå, sammen med hunden vår. Vi kan ikke gjøre mer enn å reagere og handle på det som skjer akkurat nå.
Lettere sagt enn gjort gjort, Brygge – Jeg er den første til å innrømme det.
Balansere
Det med balanse kan være vanskelig. Når jeg snakker om balanse, mener jeg følelsesmessig balanse. Å holde seg innenfor en relativt smal ramme av følelser. Ikke at vi skal bli emosjonelle – det er ikke det jeg snakker om. Snarere slik at vi må jobbe med å ikke miste besinnelsen, å ikke nødvendigvis alltid være overstrømmende lykkelig, men ikke å la følelsene våre ta overhånd. Jeg er ikke alltid god på det selv – når jeg for eksempel er sliten, har jeg ekstremt kort tålmodighet og blir lett irritert og sint.
Men jo flere balanserte er vi selv, jo lettere er det å ha kontroll over hunden din. Og jeg tror virkelig at både mennesker og hunder er på sitt beste når vi er i følelsesmessig balanse. Sikkert, det er utrolig hyggelig å være så latterlig glad – men det er også et stress. Både hunder og mennesker gjør feil når vi er stresset, vi blir mer reaktive, det blir lettere å miste kontrollen over følelsene våre – og så handler vi på dem.
Så sats på din egen balanse, da vil både du og hunden din føle seg betydelig bedre.
Intensjon og forventning
Siden jeg tapte Ella, jeg har vært hundepasser og barnehage for flere hunder. Jeg er langt fra en profesjonell, men jeg har lært mye (og Ella var min første og beste lærer). Jeg har blant annet lært at hvis jeg forventer at hundene jeg har foran meg akkurat nå skal oppføre seg på en bestemt måte, da øker sannsynligheten for at de faktisk gjør det med en enorm prosentandel. Dette gjelder uansett hva jeg forventer. Skal jeg gå ut med hunden min og regne med at det er slitasje i båndet, slå ut mot andre hunder, at jaktinstinktet slår inn når vi ser harer, katter eller fugler (eller biler!), slik blir det. Hvis jeg i stedet forventer at det blir en rolig og hyggelig spasertur, er sannsynligheten for at det blir så mye, mye større.
Selvfølgelig trenger hunden det lære å gå pent i bånd – Det sier jeg ingenting om. Du kan gjøre det på mange, mange måter, og jeg tror ikke nødvendigvis det ene er bedre eller verre enn det andre.
Da har vi det med intensjon, hvilken intensjon vi har i kontakten med hunden vår. Hunder er som barn og menn – klarhet er det som gjør den største forskjellen. Jeg er sikker på at hunden din liker å høre stemmen din, men jeg tror ikke den nødvendigvis forstår hvis du deltar i en seriøs samtale med den. Ha en klar intensjon, og vær ti ganger så tydelig i kommunikasjonen med hunden. Intensjon er retning og målrettethet, og det er noe som gjenspeiles i måten du oppfører deg rundt hunden din.
Kroppsspråk
Finn ut hvordan hunder bruker kroppen til å kommunisere med hverandre – og deretter imitere dem. Jeg mener ikke å logre med halen du ikke har, eller brett ørene i en bestemt retning. Vi har ikke samme kroppsbygning, dermed kan vi ikke bruke kroppene våre på samme måte.
Men det er noen ting vi faktisk kan gjøre. Titta på en hund som puffar upp sig för att framställa sig som stor och häftig, och se hur andra hundar reagerar. Kan du göra på ett liknande sätt, till exempel om du tycker att din hund är för klängig och du vill ha lite mer utrymme?
Testa, och se om det ger resultat. Om inte – testa något annat. Prova också att vara tyst i kommunikationen med din hund under en hel dag, bara för att se hur er kommunikation ser ut då.
Självförtroende och självbild
Dette har med flera saker att göra. Dels har det att göra med hur vi ser oss själva. Ser vi oss själva som bra och vettiga människor, eller har vi hjärnspöken som ställer till det för oss? Tar vi oss själva på allvar, kan vi stole på oss selv?
Om inte – hvordan kan vi da forvente at hundene våre tar oss på alvor og stoler på oss?
Men det har det også med evnen til å stå opp for seg selv. Våg å kreve vår egen plass, å tørre å sette grenser, å tørre å spørre hundene våre om ting uten å nødvendigvis eller automatisk gi en belønning.
…
Dette er noen av tingene som går inn i det jeg kaller ledelse. Som du ser er vold ikke inkludert. Vold har ingenting med ledelse å gjøre. I motsetning til de som insisterer på å kun jobbe med positiv forsterkning, tror jeg at det noen ganger kan være behov for fast håndtering – men det er ikke et mål å gjøre det. Det är också här det där med skillnaden mellan hund och hund kommer in – vissa hundar kräver en annan hantering än andra, och det går åt båda håll.
Att leda sin hund handlar inte om att vara en diktator, att alltid ha rätt, att tvinga sin hund och/eller vara våldsam. Att leda sin hund handlar om att vara tydlig i sin kommunikation, och att anpassa kommunikationen så att hunden faktiskt förstår – gärna utan att behöva lära den innebörden först.
Da har vi alla haft, eller kommer att ha, valpar och unghundar som inte lärt sig kommunikationen ännu – och det är verkligen en utmaning. Jag är inte mer än människa själv, och frustrationen har vissa gånger nått gränser jag inte trott var möjliga. Så jag är långt ifrån perfekt – det var det där med tålamodet och hur lättirriterad jag kan bli ibland.
Men allt jag har beskrivit här ovanför är, i alla fall i min mening, så otroligt mycket viktigare än all hundträning i världen. Utan att kunna nå fram till hunden, utan att hunden tar oss på allvar (och jag menar fortfarande utan våld), så är vilken träning som helst totalt irrelevant.
…
Mitt allra främsta tips handlar om att satsa på det där med balans. En hund som inte går upp i stressnivå så att den blir okontaktbar och dessutom reaktiv, är betydligt trevligare att ha att göra med, enn en som reagerer på alt, uansett om det er inkludert “lykke”, aggresjon eller noe annet.
Ikke å ta å anta lederrollen i forholdet til hunden din er ikke pent. En hund som har for mye frihet har det ikke bra. Jeg tror virkelig det er det. Og siden det er vi som velger å ha en hund i livet vårt, er det vårt ansvar å sørge for at hunden er balansert. Alle hunder har sannsynligvis sine egne sprø ideer – ingen er perfekte. Men det er en enorm forskjell på å ha sprø ideer, og lever i ubalanse. Det er nesten umulig å sammenligne.
Så sier jeg som Alexandra på Dogs of Pegasus – mot balanse! ♥