Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hatt problemer med Ella og maten hennes – og, bortsett fra etter løping, selvfølgelig, for da var det ikke så nøye hvor mye man puttet på, tenkte hun. Boyo er en helt annen historie. Herregud, for en jævla mupp jeg har når det kommer til mat.
Først og fremst han hadde en veldig sensitiv mage som valp og unghund. Shit (alle ordspill ment), hvilke problemer jeg hadde med å finne mat som fungerte for ham. En stund trodde jeg at han hadde giardia (parasitt) fordi bestevennen hans fikk det, men heldigvis slapp han unna med det. Men den følsomme magen hans vokste på ham, og nå kan han heldigvis spise helt vanlig tørrfôr og reagerer ikke på det.
Menn.
Menn.
Det er han så en hund (seriøs #facepalm på den). Ukastrert, Jeg holder meg i utgangspunktet utelukkende til de mest obskure og ukjente hunderasene som vanligvis er en form for husdyr. Så han reagerer når tispene rundt her løper. I og for seg kan jeg si til hans fordel at han ikke overreagerer på noen måte. Første gang jeg la merke til noe var da han stort sett lå og syntes synd på seg selv (Jeg ler mens jeg skriver det, for det så virkelig ut til at han syntes så synd på seg selv), og hvis jeg husker rett var han litt latterlig med maten i en uke eller så.
Og det er det er maten som gjør at jeg vil rive meg i håret noen ganger.
Akkurat nå har han har innsett at han ikke trenger å spise i løpet av dagen. Han spiser ikke frokost, og ikke på ettermiddagen heller. Nå i påskehelgen har han i stedet spist sent på kvelden/natten (det skal legges til at døgnrytmen min er veldig forstyrret når jeg ikke har tid til å passe).
Og det er jeg Jeg er sikker på at du ikke er alene om å synes at det er forferdelig å presentere mat, spesielt hvis du går den ekstra milen og blander tørrfôret med litt våtfôr for å gjøre det ekstra smakfullt – og hundens oppkast berører ikke maten!!! 😮 Det blir grøtaktig etter å ha stått i så mange timer, så det har hendt at jeg måtte kaste en hel sak fordi det viste seg å være ekkelt.
La meg være i fred litt langdryg et øyeblikk; da Ella var liten vokste hun veldig sakte. Hun var liten som en valp (folk trodde jeg var ute og gikk tur med katten), og jeg ville at hun skulle bli voksen. Tipset jeg fikk var å redusere antall ganger hun ble matet hver dag, som endte med at hun spiste en gang om dagen. Jeg husker ikke om det gjorde noen forskjell for hvordan hun vokste opp heller. Nå ble hun aldri en stor hund – hun var ganske kort (nesten to desimeter lavere enn Boyo) og et spyd hele livet.
Men når jeg Jeg tenkte på Boyo og hvordan han styrer matinntaket sitt, og selv om han er voksen nå, har jeg fortsatt begynt å mate ham EN gang om dagen (et par dager siden), bare for å se om det gjør en forskjell. Den første dagen spiste han alt han fikk på en gang. Jeg ble superglad og tenkte JA!!! Dagen etter spiste han kanskje en tredjedel og lot resten ligge, til min fortvilelse. Han hadde imidlertid spist opp alt da jeg våknet dagen etter.
Dette med men å spise en gang om dagen er noe vi vil teste en stund til for å kunne evaluere det på en meningsfull måte. Og jeg vet at jeg har en veldig slem hund, og han må ha noe å være sint over, så hvorfor ikke maten!? #ansiktshåndflate
Pluss, selvfølgelig, til Jeg vil gjerne se ham gå opp en kilo eller to i vekt. Han er ikke tynn, men ganske tynn. Ideelt sett vil jeg at han skal gå opp på grunn av muskler, men slik det er nå, starter vi det ikke før senere på høsten. SMHIs prognoser for de neste ti dagene sier at temperaturen på det meste når rundt atten grader, dagtid. Det betyr at det veldig snart blir for varmt for både ham og meg, og jeg er heller ikke ferdig med strålebehandlingen min – eller restitusjon fra kjemoterapi og stråling. Så det kan være bra om Boyo holder seg på samme vekt frem til da, så kommer vi til det.
Nå er det det her ikke et nytt problem. Jeg har for eksempel prøvd å gå mer med ham (før kjemoterapi, med andre ord) når han var dårlig til å spise, men det ser ikke ut til å gjøre noen forskjell. Vi kan gå en lang tur, og når vi kommer inn og han får maten servert ser han på den, kanskje ta noen biter som han slipper på gulvet, og så gå bort. Det er en annen #ansiktshåndflate, fordi jeg ganske ofte har kjøkkengulvet dekket med tørrfôr. #mange ansiktspalmer
Det morsomme er fordi det er forskjell når vi har andre hunder her. Når en av daghundene våre er her, da er det absolutt mulig å spise så godt du vil, stort sett når som helst på døgnet. Spesielt den ene, som også spiser her. Den andre spiser hjemme, og kan ikke være på kjøkkenet når Boyo spiser fordi hun er så gal etter mat og alle sonic ville spise maten hans før han kunne blunke. 😀 Han spiser ganske sakte, selskap eller ikke – som faktisk er et under, med tanke på at han mer eller mindre inhalerte maten da han var liten.
Og for det som lurer på hva jeg mater ham, slik har det vært siden spesialmatens tid (valp- og unghundens mage) varierte mellom Doggy Original og Axess Basic. Jeg trenger ikke å skryte av den elendige maten jeg mater hunden min med, og med tanke på hvor fin han er i frakken, hvor helt ok han driter (bortsett fra når han er stresset eller trenger å tømme hele tarmen) da ser jeg ingen grunn til å kaste bort pengene mine på merkefôr. Ella spiste Axess Basic nesten hele livet, og fungerte helt fint med det. Og hvis du ikke har oppdaget det selv, kan jeg sladre om at begge disse feedene finnes (store sekker!) på Rusta eller ÖB (husker ikke hvilken), billigere enn både Willys og Ica.
Jeg vet det det kan høres ut som Boyo er en veldig gal hund (og det er han absolutt, men ikke bare) og at jeg synes han er en dritt (som han i seg selv kan være, iblant), men faktum er at han er en utrolig fin hund. Han er snill på grensen til dum, han er positiv, elsker mennesker, tror han er en laphund, han har en klar av- og på modus, som er flott, han er lett å omgås, lett å håndtere.. En fantastisk hund, helt enkelt. ♥