I begynnelsen av mai skal jeg være helt ferdig med strålingen – og er da helt ferdig med alle behandlinger (bortsett fra tabletter jeg skal ta i fem år). Det betyr at jeg vil bli mer energisk og faktisk takle livet på en helt annen måte enn jeg har gjort det siste halvåret. Allerede før cellegiften var jeg sliten av alle tankene, kirurgi og så videre. Men snart blir det virkelig sånn! ♥
I det Jeg vil bli mer energisk og takle livet, da vil jeg også kunne holde hunden min aktiv. Nå har jeg i og for seg verdens beste hund som er en skikkelig sofapotet. Men han liker å gjøre ting, og selv om han har vært superflink gjennom hele behandlingsperioden, han fortjener å bruke hjernen litt.
Jeg har ikke den minste anelse om hva du som leser her gjør for å aktivere hunden din. For min egen del er jeg som sagt ikke superinteressert i å trene hunden min slik mange andre er. For meg er det heller ikke så veldig viktig at han er skikkelig god på det han gjør – bare han gjør noe han synes er gøy. Gjerne litt andre ting, selv om han nok selv synes at lydighet er det morsomste.
Det trodde Ella at det var galskap å lete etter godteri i forskjellige miljøer. Boyo synes også det kan være gøy, men slett ikke på samme måte som henne. Tvert imot, mener han (hun også) at det er kjempegøy å hoppe på høye steiner og stå der og se kul ut (og han liker det veldig godt, Jeg tuller ikke eller overdriver).
Med tanke på at vi nesten ikke har flyttet i det hele tatt på flere måneder, så det aller første og viktigste er at vi begge begynner å gå ordentlige turer. Foreløpig kan jeg ikke gå så lange turer – men kanskje vi går skikkelige turer 3/4 dager på rad. Når jeg orker litt til håper jeg vi rekker å gå litt på banen og opp i skogen før det begynner å bli for varmt (Boyo og jeg er begge like varmeintolerante). Ellers må det vente til høsten. Men vi må begge trene opp kondisjonen og for min personlige del, også utholdenhet og styrke, spesielt i bena.
Da Ella var liten og ung hund – før hun ble testet for egnethet for Forsvaret, Jeg brukte ganske mye tid på å aktivisere henne delvis med godterisøk i ulike miljøer/substrater, men også ved å la henne klatre opp på forskjellige merkelige steder. Her i området hvor jeg bor er det for eksempel en stor en, grønn boks som står på høye ben og har en stige opp til en rist du kan stå på. Jeg tror sand er lagret i de metallboksene. Hun klatret opp stigen, og så kastet hun seg håndløst ned. Ikke noe overlevelsesinstinkt der.
I fjor høst lyktes det Jeg får faktisk Boyo til å klatre opp dit også – Jeg ble vanvittig imponert over han, fordi han, i motsetning til Ella, har en ganske stor dose overlevelsesinstinkt. 😀 Men vi skal også starte den type aktivitet, fordi jeg synes det er god trening både for kroppen og hodet.
Så er det vel noe både meg og Boyo (og Ella, for den delen) synes det er gøy. Det er å besøke lekeplasser for barn – åpenbart når det ikke er barn der. Vi har flere lekeplasser rundt omkring på forskjellige avstander, som er helt fantastiske. Det er visse ting jeg synes er bra for hundeaktivering. Delvis klatrestativene – helst hvis de har en tunnel. Jeg pleier å kaste ut godteri der, slik at hunden kan hoppe/klatre opp og så lete etter godbiter.
Minst en et par av lekeplassene vi har i nærheten har også mulighet for å la en hund gå i balansen. Det kan være lavt “Gjerde” – rette påler som ligger på tvers av stående påler. Boyo har ikke verdens beste balanse, men han blir som regel bedre hvis vi gjør det litt innimellom. I tillegg, noe jeg virkelig liker, er å la ham hoppe på en enorm huske som har plass til flere personer (type nätbotten), og la ham holde balansen mens jeg skyter.
Og snakker om skog og balanse – noe annet jeg synes er både gøy og bra er å la Boyo gå en balanse på liggende trær. Gjerne med litt høyde, så han kan ikke jukse og liksom skli ned med bakpotene som han liker å gjøre hvis det er for nærme bakken. Han er vanligvis super flink til det, når han ikke har noe valg.
Så er det det fordi hunden min er veldig ufokusert og lett distrahert. Den minste støy eller bevegelse får ham til å miste oversikten over hva han gjør, og så må du mer eller mindre starte fra bunnen av. Det er heldig for oss at han ikke trenger å være en drittunge, selv om jeg personlig ville satt pris på om han klarte å fullføre det han holder på med oftere enn ikke. 😀
Å returnere til turene – foran høsten, når jeg i det minste forhåpentligvis har fått litt mer kondisjon igjen, utholdenhet og så videre, skal Boyo få begynne å gå med hovpose igjen. Vi hadde en god start før, men så kom sommeren, så kom høsten med alle nyhetene om drift, kjemoterapi og så videre, og da var det ikke mye av det. Men fordi jeg gjerne vil bygge litt hverdagsmuskler på ham (han trenger virkelig ikke å bli en muskelmann), spesielt nå som vi har vært så inaktive, da vil jeg starte den på nytt.
Noe annet; På grunn av Boyos manglende evne til å konsentrere seg, er lydighet noe vi må gjøre innendørs. Han takler knapt at katten beveger seg, slik at du forstår omfanget av hvor lett han blir distrahert og mister konsentrasjonen. Det er en seriøs #ansiktspalm på det.