Så fort det er noe du kan ha sterke meninger om – gjerne blandet med verdier, sin egen etikk og moral, så en meningskorridor skapes ofte når det er flere individer som har samme oppfatning, verdier og så videre. Dette med hunder er noe slikt.
En av tingene det som skjer når du arbeider med meningskorridorer er at alle som er i samme heiagjeng heier og støtter hverandre og befester denne ideen til noen ganger absurde proporsjoner. Gode eksempler på det er – igjen hundeverdenen (som vi alle vet inneholder minst to av disse korridorene), men også Sverigedemokraterna, visse religiøse retninger (og jeg snakker ikke om islam, men egentlig svensk, Kristne orienteringer), andre retningslinjer… der, listen kan sannsynligvis gjøres uendelig hvis du har energi til å vie deg til den, som jeg ikke gjør for øyeblikket.
Det er sikkert de som lurer på hvorfor jeg ikke tillater kommentarer her på bloggen – har det med nevnte meningskorridor å gjøre?
Egentlig ikke. 🙂
Det har bare med spam å gjøre, og at jeg virkelig ikke orker å sortere og kaste spam-kommentarer på en gang. Selv om jeg har sikkerhetstiltak, blir det fortsatt spam, og det er blant det verste jeg vet. Så ingen kommentarer.
Har du meninger, uansett hva slags, du kan selvfølgelig legge dem igjen på Facebook eller Twitter, hvor jeg deler innleggene mine. Det eneste jeg forventer er at du holder en god tone og at kommunikasjonen gir mening.
…
Husker du det jeg fortalte (for en stund siden) at jeg fikk et postkort med ros og oppmuntring for å stå opp for mine meninger i en verden der alles meninger skal være så balansert som mulig? Eller, Jeg husker ikke om jeg skrev at det var akkurat det det sto (omtrent), men slik ble det.
For et par dager siden fikk jeg et brev fra samme person. Ingen signatur – personen ønsker å være anonym, og velger derfor å skrive en helt vanlig en, gammeldags brev på papir, uten å signere. Klart det går bra, Jeg trenger og vil ha en hund som ikke viker unna.
Hva jeg synes er verdt å nevne i dette brevet er at vedkommende skriver til slutt at han ikke alltid er enig med meg, men heller tenke det motsatte. Og hvis det ikke dukket opp – du trenger virkelig ikke tenke, tenk eller gjør som meg. Målet mitt med denne bloggen er å synliggjøre andre perspektiver enn bare positiv forsterkning og vise at det finnes andre måter å tenke på, tenke og gjøre – og det trenger ikke være feil. Det er bare forskjellig fra positiv forsterkning som bare er en slik meningskorridor som nesten har blitt en kult.
For å fortsette om hvorfor det er verdt å ta dette opp; det er ikke vanlig at en person som har meninger som er det motsatte av hvordan jeg tenker faktisk er i stand til å ha en meningsfull samtale, eller i stand til å kommunisere på en måte som er konstruktiv. Det er en av de sjeldne nettopp fordi folk med andre meninger enn meg ofte er følelsesmessig involvert og tar min måte å tenke på som en personlig fornærmelse.
Så når det det dukker opp en person som er i stand til å kommunisere om dette på en måte som viser at han er ok med det du synes, tenke og handle annerledes – da blir jeg imponert.
Etter min erfaring er det slik at det er vanskelig å meningsfullt kommunisere og diskutere med mennesker som har dette ekstreme følelsesmessige engasjementet. Det er de, etter min erfaring, selvrettferdig og selvrettferdig og det er ikke uvanlig å høre/lese “Jeg ville aaaaaldrig gjør det mot hunden min”, som for å fortelle omverdenen hvilken fantastisk person de egentlig er aaaaaldrig ville gjort det eller det, fordi det er så fryktelig slemt.
Å snakke med en person med den holdningen gjør seg selv til den skyldige i dramaet uten engang å vite det. Du vil ikke gjøre akkurat det de tror, da er du en ondsinnet person som mishandler hunden din dårlig, burde trolig siktes for et forbud mot dyr, betale store bøter, kanskje til og med gå i fengsel for dyremishandling.
Med andre ord, du ser hvor absurd det blir.
Det er det faktisk flere måter å være sammen med hunder på. Selv flertallet av hundetrenerne jeg følger sier det; Cesar Milan, Robert Cabral, Larry Krohn, Will Atherton – og flertallet til. Jeg har hørt dem alle si “min måte er ikke den eneste – men det fungerer”.
Det er det imidlertid ingenting jeg noen gang har hørt sagt av noen som utelukkende er viet til positiv forsterkning. Bare nevner det’.
Tapet av Ella – til deg som skrev både postkort og brev til meg – takk for at du viser at det er en og annen person der ute som ikke alltid er enig med meg, men som fortsatt kan kommunisere på en meningsfull måte. Jeg setter pris på det. 🙂
…
Og bare for at det tross alt er bloggen min og jeg kan skrive hva jeg vil, Jeg vil bare avslutte med å presisere min holdning til positiv forsterkning.
Positiv forsterkning er en flott en – Virkelig flott verktøy, når du ønsker å lære hunden din en spesifikk oppgave, som hans, ligg, oppholde seg, gjør si, gjør det – og så videre. Selv bruker jeg positiv forsterkning når jeg skal lære Boyo noe nytt, eller når jeg trenger å oppmuntre ham i oppgaver synes han er litt rart, litt skummelt eller ubehagelig.
Men det er det den ene verktøy. Ikke det slutt verktøyet. Jeg har flere verktøy i verktøykassen min, og positiv forsterkning er det jeg bruker minst. Ikke fordi det er dårlig, men fordi det ikke er spesielt interessant for meg i særlig grad. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; Jeg er mer interessert i en mer naturlig kommunikasjon som hunden forstår naturlig.
Jeg er ikke det heller interessert i positiv forsterkning som livsfilosofi med tanke på hvordan jeg omgås hunder. For meg blir positiv forsterkning brukt i overkant en måte å hele tiden lyve for hunden på, og etter min erfaring kan du ikke lyve for en hund. Av den grunn er det viktigere for meg å kunne kommunisere åpent og ærlig med kroppsspråk, etterligne, øyne og så videre. Det er en helt annen tilnærming, og jeg er klar over det. Ikke alle trenger å tenke, tenk eller gjør som meg.