.. eller muligens kultur og hunder. Stikkordet er kultur – i den forstand vi bruker av et lands kultur, kulturen på en arbeidsplass eller i en familie. Og det er kulturen i et hjem der det er en hund som er interessant i akkurat dette innlegget.
Jeg har allerede glemt, selv om det bare har gått et par dager, det jeg så eller leste som fikk meg til å tenke på akkurat det ordet kultur og at jeg burde begynne å bruke det når det gjelder hunder.
Mine tanker også det er å ha et ord som fyller ut og utvider ordet tilnærming, nettopp i spørsmålet om hvordan man skal ha (og åpenbart – forholder seg til) hund. Holdning er én ting, kultur er hvordan du lever ut tilnærmingen din. Det er liksom tanken.
Hvis noen har savnet det, hjernen min er ganske teoretisk og filosofisk. Ord er viktige – hvordan du bruker dem og kanskje enda viktigere, hvordan tolke andres ord. Da jeg startet denne bloggen tok det litt tid før jeg fant språket for det jeg ønsket å formidle. Nå ser det ut til at jeg er i en slags forandring igjen. Ikke når det kommer til mine meninger eller hvordan jeg selv forholder meg til hunder, kulturen jeg har her hjemme og så videre. Men akkurat når det kommer til hvordan jeg uttrykker meg om det, ser det ut til at noe skjer i hodet mitt.
En ting jeg som om kulturbegrepet er at det alltid er rom for endring. Jeg har sagt mange ganger at jeg er langt fra perfekt, selv om jeg har veldig faste meninger. Men innenfor min egen kultur kan og vil jeg ta meg friheten til å utvikle meg, lære nye ting, finne nye måter å hvordan jeg har det med hundene jeg har privilegiet å tilbringe tid med. Og det er bare saken hvordan være med hunder, som liksom er hundekulturen, eller kulturen rundt forholdet du har til hunder.
En av grunnene til at jeg liker ordet kultur i denne sammenhengen er nettopp endringens. Det er bare det at jeg ikke kjøper noen sannhet direkte, uavhengig av kontekst. For eksempel ville det aldri falle meg inn å kjøpe en religion som helhet, ferdig konsept. Jeg kjøper virkelig ikke politikk uten å stille spørsmål. Ikke engang forskning (uansett hva) går hjem til meg uten skepsis.
Jeg tilhører den gruppe mennesker som plukker biter her og der og former til min egen sannhet, som fungerer for meg. Og det er det ordet kultur betyr for meg – sammenslåing av ideer som så blir til utvikling og endring.
Det gjør det dessverre her at jeg noen ganger kan synes det er litt vanskelig å ta den som kjøper sannheter uten å tenke og stille spørsmål, seriøst. Jeg står for det.
Og snakker om hvilken mann (lese; Jeg) læring og hvordan utvikle seg – noe jeg allerede visste, men hadde ikke satt ut i praksis da jeg tok med Boyo hjem, var at to hunder av samme rase aldri er samme hund. Nemlig; Ella og Boyo er begge gjetere, men så ekstremt forskjellige at det ikke er mulig å behandle dem på samme måte.
Jeg har blitt tvunget tenke og lære mye om Boyo og de andre hundene jeg har vært sammen med siden Ella forlot meg. Noe som forresten får meg til å innse, slik i ettertid, at fôrvertskonsulenten som sa at Forsvarets hunder er elitehunder, var absolutt ingen overdrivelse. Og Ella trengte en kultur av et helt annet slag enn det Boyo gjør.