Her om dagen, av en eller annen grunn, tenkte jeg på likhetene mellom Ella og Boyo – og de er mange. Begge er gjetere. Begge er svarte. Begge er litt latterlig muntre, overdrevent sosial, elsker alt og alle og tar for gitt at alt blir bra. Den største forskjellen er at Ella var omtrent en milliard ganger mer intens enn Boyo, i alla kategorier.
jeg har min svært personlige historie som gir meg mange vanskeligheter. De fleste av dem er bedre i dag enn de var, men jeg vil fortsatt ikke si om meg selv at jeg er en sprudlende person som forventer gode ting av livet.
Og det er her innsikt kommer inn.
Jeg innså det det med to hunder (en i taket) med samme holdning til livet – at det er jævla gøy, ashaftt, at alt helst skal oppleves samtidig, at det ikke er negative konsekvenser, bare masse kjærlighet og moro – Så det er kanskje det jeg trenger å lære. Kanskje universet prøver å lære meg det, men jeg er så forbanna lat at jeg trenger to hunder (kanskje mer, hvem vet?) å fatte det. 😀
Dette er egentlig ikke noe jeg pleier å skrive om på akkurat denne bloggen, men siden det har med hunder å gjøre synes jeg fortsatt det er verdt det.
har jeg sagt det før og vil si det igjen; den største lærdommen jeg lærte av Ella var evnen til å sette grenser. Før henne visste jeg ikke hvordan jeg skulle gjøre det, men hun tvang meg til å lære det. Veldig hendig hund på den måten, min Ella. Men nå forstår jeg det også hennes livsglede og alt annet, er også noe å lære av. Heldig jeg har Boyo som en påminnelse.
hva har du lært av din(e) hund(er).? Om deg selv, Vil si. Hvordan har du utviklet deg som person?, gjennom hundene dine? Det er absolutt interessante ting å tenke på. 🙂