Jeg har nesten ikke blogget i det hele tatt i løpet av høsten. I stedet har jeg dedikert meg til bedring, fremfor alt – faktisk, etter utbrentheten jeg led etter alle kreftbehandlingene. Jeg har vært utbrent før og er latterlig følsom for stress, så jeg er ikke overrasket. Det er imidlertid mer enn nok.
Menn – Boyo har rukket å bli fire, så jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om gjøken min til hund (for du har selvfølgelig aldri hørt om ham før 😀 ).
Hvis du har lest om Boyo før, så du husker kanskje at jeg opplevde ham som ekstremt ufokusert og lett distrahert. Godt – det er han fortsatt. Spesielt utendørs. Han er også ganske sær i den grad at han deler oppmerksomheten mellom lukt og syn. Som ukastrert hannhund stikker han gjerne nesa i bakken når vi er ute, som jeg kan oppfatte som smålig fordi vi aldri kommer noen vei. Turene med ham tar ekstremt lang tid sammenlignet med Ella. Men han er også veldig nysgjerrig på lyd, og at han å være. Han kan sette seg fast og stirre på noe en god stund før han er ferdig og kan tenke seg å gå videre. Herregud, sier jeg bare – det er en ekte #facepalm på det.
Han har rett mange dårlige sider, faktisk, hunden min. Han er ganske stor, klønete, helt uvitende om størrelsen, han er klønete og ganske nærsynt i sine kjærlighetsuttrykk. Han liker å klatre/hoppe på den han hilser på, og derfor foretrekker han å stå og henge med forbena over armen din. Nye perspektiver på verden, det er som Boyo sin greie. #anotherfacepalm Som schæferhunden er han, han er også veldig lett begeistret og kan være vanskelig å få ned energi når han først kommer inn i en oppadgående spiral. Ella var mye verre – Jeg gir ham det. Men likevel. Han kan også være sutrete og generelt klønete til tider – og han er ekstremt moderlig (selv om det faktisk har blitt bedre).
Så har han sider som er både gode og dårlige, litt avhengig av hvordan du ser på det. 😀
Han må eksempel en holdning til livet om at ALT er fantastisk. Alle han møter elsker ham naturlig like mye som han elsker dem. I hans verden eksisterer det ikke, det med at noen er slem. Han forventer bare gode ting, og oppfører seg deretter. Han tar seg friheter uten å tenke noen ganger, som for noen er sjarmerende mens det for andre er ekstremt urovekkende.
Angående han er generelt veldig flink med andre hunder, faktisk. Han er en lykkelig hund, og vil mest ha det gøy. Så er det det faktum at han er veldig fremadstormende og målrettet, som av enkelte hunder kan oppfattes som burstøv og uoppdragne. Han har imidlertid tilbrakt hele livet med forskjellige hunder på mer eller mindre daglig basis, så han er ganske god på det med hundespråk, Tross alt. Han er spesielt flink med hunder som er litt forsiktige og sky – han viser at livet ikke er skummelt i det hele tatt, og drar dem med bare momentumet.
Så er det det Boyo ikke særlig rasetypisk når det gjelder uttak for energi, Jeg kan tenke. Sist vinter var ikke så morsomt for noen av oss, med tanke på hvor utmattet jeg var av cellegift. Turene våre var mest for å hvile ham, og kom vanligvis ikke lenger enn rundt blokken. Jeg syntes veldig synd på ham, men han ble aldri så røff som du tror en hund kan bli av litt fysisk bevegelse. I tillegg var han superflink når vi gikk opp trappene (Jeg bor i tredje etasje) fordi det gikk så sakte.
Det er han faktisk en ekte sofapotet, selv om han selvfølgelig setter pris på å gå en god tur. Nå i løpet av høsten har jeg hatt problemer med avrevet hamstring, så i stedet for å gå så lange turer som jeg planla, Boyo har måttet gå med hovpose med vekt for å få litt ekstra ut av turene. Nå begynner hælen endelig å føles bedre, så forhåpentligvis vil vi være i stand til å gå videre i en slags relativt nær fremtid – til det begynner å bli varmt. Og før jeg glemmer det; hovposen har gitt resultater. Boyo har begynt å bli litt røffere – endelig, til min store glede.
Er Boyo hva Jeg håpet han ville være det?
Ja og nei.
Jeg fikk nok forventet at han skulle være mer lik Ella – fremfor alt når det gjelder konsentrasjon og fokus. De er veldig like på mange måter, spesielt i det faktum at de begge er gjetere. Som individer er de imidlertid veldig forskjellige. Ella ble kjørt, Boyo er veldig tilbakelent. Ella ønsket alltid å komme videre, Boyo nyter her og nå mer. Ella lærte det du ville før du rakk å lære det. Boyo er betydelig tregere og tregere enn henne.
Boyo er skjønt betydelig mer håndterlig enn Ella noen gang var. Selv om han kan være ganske når han blir sta, da er han lettere å ta ned. Han har heller ikke det samme mentale hastverket som Ella, som faktisk er ganske takknemlig som privatperson. Han er en ekstremt hyggelig hund, til tross for hans klønete og utdaterte måte å vise kjærlighet på.
hunden min er langt fra perfekt. Det er sikkert mange som synes han er røff i kantene og uoppdragen – og selvfølgelig kan man mene det. Men for meg – til oss, jobber han. Sammen har vi funnet en måte å ha forholdet vårt på som jeg personlig setter utrolig stor pris på.
Så min store, klønete, tafatte mupper – gratulerer med 4-årsdagen, matte til prinsen! ♥