Før jeg kommer inn i mitt nyttårs irritasjon, skal jeg passe på å ønske bare – Godt nytt år! 🙂 Selv om jeg personlig har mine meninger om hvordan nyttår feires, de fleste er tross alt fornøyd med at et tall har endret seg i løpet av året. Nå er det 2024 bare tre timer gammel, og er helt ny, snøhvit, uskrevne og ferske foran oss.
Når det er sagt; la meg avsløre at jeg brukte mesteparten av nyttårsaften på å være gretten og gretten. Ikke på Molly heller (katten) hender boyo, men på mennesker og deres overtro til seg selv og deres plass i den naturlige orden.
Jeg snakker selvfølgelig om dette fyrverkeri.
jeg bor i Västerås med dyrene mine, og det siste 7 – 10 årene eller så, Jeg har vært fascinert av at fyrverkeriet har blitt færre og færre for hvert år. Fjoråret var virkelig behagelig rolig, bortsett fra rundt klokken 12. Men selv da var det konsentrert til omtrent en halvtime med banking – så ble det stille igjen.
I år ble det helt annerledes. I år startet smellingen allerede rundt åtte på kvelden, så sporadisk som det blir når folk her og der drar av en rakett fordi det er gøy og fordi de kan.
Ikke misforstå meg.
For min egen del jeg liker fyrverkeri. Det er flott å se på. Det er fargerikt og festlig – Jeg er enig i alt dette.
Men det er det, fordi vi har blitt lært at det skal være slik. Og det er også noe oppfunnet av mennesker. Vi tar oss til høyre og friheten til å tordne videre i ganske mange timer, uavhengig av hvilken påvirkning det har på miljøet – for ikke å snakke om dyrene.
Det finnes ikke et enkelt dyr som har vært med på å bestemme at det skal bli torden og banking absurdum på nyttårsaften (eller hvilken som helst annen dag). Det er ikke et eneste dyr som synes det er ok. Noen bryr seg ikke, andre synes det er litt skummelt, andre slår seg helt av igjen – og noen dyr dør av skrekk.
Og det er her klarer ikke hjernen min å få det sammen.
Hvem har gitt oss mennesker retten til å skade de som ikke var involvert i avgjørelsen? Hvorfor tror vi at vi er så fantastiske at vi kan herske over omtrent alle andre arter på jorden? Siden når er det ok for dem å måtte lide fordi vi er så fantastiske?
Jeg har rett skarpe meninger om mennesker, fordi jeg tror vi er den mest forvirrede arten på planeten. Det er sagt veldig bra i filmen Matrix – at vi er parasitter som bare sprer seg, mer og mer til det ikke er noe igjen. Det er veldig konsekvent, veldig mye med min egen oppfatning av mennesker som art.
Nå har jeg hadde flaks spesielt med hundene mine. Ella brydde seg ikke i det hele tatt, som unghund og voksen hund. Hun begynte å engasjere seg da hun var i nærheten 6 – 7 år gammel, men hun ble sint og ville skjelle ut alt fyrverkeriet. Boyo er litt annerledes. Han blir engstelig og synes det er vanskelig å slappe av. Han liker å krype ned i fanget mitt, hvis han kunne, men er fornøyd med å være så nærme som mulig, og varierer det ved å vandre hvileløst frem og tilbake, eller eventuelt krype under et bord eller lignende. Men det blir ikke mer enn det – heldigvis. Molly, hun gjemmer seg når det høres ut som verst. Men hun blir ikke overdrevent redd heller, men synes stort sett det er litt av et ork og vil helst ha det stille og fredelig, slik hun vil ha det.
Dette er en stor irritasjon for meg. Jeg synes veldig synd på dyrene som lider av dette – og de er mange. Samtidig blir jeg skikkelig sint på de som insisterer på å fortsette, bare fordi de kan og fordi deres virkelighet ikke består av annet enn deres egen øyeblikkelige tilfredsstillelse. For ikke å snakke om at jeg blir sint fordi samfunnet og verden vi mennesker har bygget er så ekstremt fokusert på USA, og tar ikke hensyn til at det faktisk er andre arter som ikke ble valgt ut.
jeg tror ikke at fyrverkeri må forbys totalt. Men jeg mener egentlig at privatpersoner ikke skal få verken kjøpe eller bruke ustraffet. Et forslag er at det kun er kommuner som får kjøpe og bruke fyrverkeri, og at tidsrommet de kan brukes er begrenset til maksimalt en halvtime rundt midnatt.
Nå tenker jeg at jeg har sagt nok om nyttårs irritasjonen min. Til min store glede har Boyo funnet sin favorittleke, som han slett ikke ville leke med da det tordnet som verst. Da tordenen stilnet, lå han og snorket som en full lastebilsjåfør under bordet. ♥
Og vi – vi hører fra deg nedenfor 2024. 🙂