Gammelt masing, Jeg vet. Men ni får leva med det. 😀 Jeg kom til å tenke på en begivenhet for noen år siden, og det startet en tankekjede jeg vil skrive ned. Boyo var ikke så gammel, og jeg hadde en avtale jeg måtte reise kl. Jeg fikk hjelp av en bekjent som kom og tok med Boyo en tur mens jeg var opptatt. Og det er her diskusjonen om trening versus ledelse kommer inn.
Alle har hund på forskjellige måter. Alle har forskjellige metoder for hvordan man kommuniserer, håndterer og trener hunden sin. Alle har en annen tilnærming til hunder som konsept. Det er som å ha sin egen hundekultur i sitt eget hjem – Jeg tror nok vi kan bli enige der.
Personen som hjalp Jeg er en positiv forsterkende hundetrener. Vi hadde en del interessante diskusjoner, hvor våre meninger var svært forskjellige. Jeg tror vår grunntanke har omtrent samme mål, men veien dit er ganske annerledes.
På akkurat det denne anledningen – og lenge etter det (han er fortsatt ikke perfekt, men det trenger han heller ikke være), Boyo hadde enorm separasjonsangst. Det kan håndteres på en rekke forskjellige måter, og jeg har – selvfølgelig, mitt personlige syn på hvordan jeg i det minste ville taklet en superstresset hund.
I min verden er det ting vi ikke kan trene ut av en hund. Ikke slik jeg tolker ordet “tog”, i alle tilfeller. For meg betyr “tog” å lære bort en atferd, ikke å gi hunden rom til å gå gjennom en følelse og komme ut på den andre siden.
Og det er hvor, Gode mennesker, en av de største forskjellene ligger mellom hundetrening og lederskap.
Det er flott for å kunne trene hunden din. Selvfølgelig må du kunne trene hunden din, i hvert fall i hverdagslydighet. Men trening har ingenting med hundens stressnivå å gjøre, hundens energinivå, om den er tilgjengelig, og så videre. Ikke en dritt.
Det er noen ting der positiv forsterkning er veldig bra. Jeg har aldri benektet det. Det er et flott verktøy å ha i verktøykassen når det kommer til hunder. Merk at jeg skrev en verktøy. Ikke det slutt verktøyet.
For ledelsen har å gjøre med evnen til å håndtere hundens følelser. Spesielt når det er følelser som er litt plagsomme.
Stress. Frykt. Usikkerhet. Sjenanse. Intensitet. Og så videre, i all uendelighet…
jeg har heller en hund som oppleves som uoppdragen, men er mentalt stabil og balansert, som hører hva jeg sier og kan følge direktiver, som kan slappe av og nyte livet, enn en hund som absolutt er godt trent og lydig, men hele tiden er spent, som er merkbart stresset, lett skremt, markering mot andre hunder eller mennesker, og så videre.
Og jeg tror at det er visse ting vi ikke kan trene bort. Vi kan lære hunden en annen oppførsel, menn atferd og sinnstilstand er ikke det samme. Og det er sinnstilstanden som er interessant – i hvert fall for meg.
Du lurer kanskje hvorfor jeg tror sinnstilstanden er viktigere enn oppførselen?
Jeg tror det sinnstilstanden er viktigere enn oppførselen, fordi en hund som er rolig og samlet er lettere å nå, og derfor lytter til hva jeg har å si i enhver situasjon. Pluss at hunden har det mye bedre av å være trygg og stabil, enn å gå rundt og bli varmet opp, stresset, uten å vite hva det gjelder, ta mer ansvar enn den trenger, og så videre.
Det er det ikke hyggelig for hunden å lære den mange ting, men ikke å være leder nok til å kunne ta det gjennom ubehagelige følelser. Ubehag er en del av livet, og det eneste som gjør en forskjell – uansett om du er menneske eller hund, er om man har lært å komme seg gjennom det på en fornuftig måte. Og fordi vi liksom oppfører oss som hundens “foreldre” Jeg mener det er vår plikt og plikt å støtte dem hvis og når det trengs, ikke lær dem å maskere oppførselen som følger av følelsen.
Det går ikke å sammenligne hundetrening med lederskap. Det er to helt forskjellige ting. Positiv forsterkning kan absolutt brukes i hundetrening, men livet består av mer enn hundetrening. Jeg vet at både dominans og lederskap er begreper som høres dårlig ut i hundeverdenen, og det synes jeg er synd. For meg har lederskap ingenting å gjøre med å være slem mot hunden din, å bruke vold eller på annen måte forårsake skade. I min verden handler ledelse om å være tydelig, trygg, stabil og balansert så langt som mulig.
Og jeg sier “så langt det er mulig”, fordi vi alle er mennesker og ingen er perfekte. Jeg ville løyet hvis jeg sa at jeg er det. Jeg har generelt kort tålmodighet og kan være omgjengelig og gretten når Boyo innser at det er ideene hans som teller. Men jeg kan også være veldig tålmodig og vente på ham hvis og når det trengs.
Og for å feed back til å håndtere en hund som er stresset eller går gjennom en annen form for ubehagelig følelse – hva ville jeg ha gjort?
Jeg gir ingen alternativer. Hvis hunden er så påvirket av sin egen negative følelse, tar jeg båndet og bare går. Jeg gir den ikke plass til å drukne i sin egen følelse. Går jeg må det i hvert fall begynne å forholde seg til båndet, hvor vi skal, sine egne ben, hvor jeg er et sted, og så videre. Det kommer selvfølgelig an på hvor stresset du er (eller hva annet) hunden er, men hvis du gjør det, gir du i stedet hunden muligheten til å lene seg mot et stabilt underlag. Det gir trygghet, og hunden får muligheten til å puste ut og komme seg gjennom den ubehagelige følelsen og komme ut på den andre siden.
Jeg vil støtte en stresset en, nervøs, sjenert, usikker eller redd hund, er det ikke det – i min verden, bør legges til, trening jeg burde ha som første tiltak. Hvis jeg vil støtte en slik hund, gjør jeg det best ved å være den rolige, sikker, stabil og balansert person som tar kommandoen og sier at nå må vi gjøre det eller det. Hvis jeg befinner meg i en slik tilstand, vil jeg foretrekke å ha noen ved siden av meg som har nettopp disse egenskapene, i stedet for noen som insisterer på at jeg skal oppføre meg annerledes.
…
Dette er min måte å se det på. Du må gjerne tenke annerledes. Jeg har ikke enerett på tilnærming til hunder. Jeg har heller ingen konklusjon eller sannhet. Dette er imidlertid en måte å jobbe på som fungerer for meg. Jeg kjøper rett ut at det ikke fungerer for alle. Vi er tross alt forskjellige.
Men hvis du er nysgjerrig, det er mange interessante mennesker å følge. Noen av dem er distinkte hundetrenere, men har en måte å være på som gjør det interessant å se hvordan de oppfører seg rundt og med hunder. Så er det andre som vier seg mer til det jeg synes er viktig.