Jeg så en annen meme i FB-feeden min her om dagen, som også fikk meg til å himle med øynene og tenke på hvorfor det er så viktig, for så mange, å liksom konkurrere i hvem som er det beste huset/matten til hunden deres. La meg plage meg over det et øyeblikk, bare fordi jeg kan. 😀
Konkurransen om hvem som er det beste huset/matten er basert på hvor mye du tillater deg å tåle fordi du – selvfølgelig, elsker hunden sin mer enn alle andre elsker hundene sine. For eksempel ligge på sengekanten for å selvfølgelig bør hunden få ta opp hele resten av sengens overflate.
I min verden dette handler om at hunden får lov til å ta seg for mange friheter og at den begynner å kreve plass som ikke er hundens å kreve. For eksempel sengen.
Det sier jeg ikke at hunden ikke får sove i sengen. Boyo er med meg i sengen hver kveld. Han pleier å ligge der – på min sted, når jeg legger meg. Men når jeg begynner å gjøre meg klar må han rett og slett hoppe av senga til jeg legger meg. Da kan han komme opp, og så kan han ligge der han får plass. Det er vanligvis enten bak ryggen min (på puten, som en liten prins på erten 😀 ) eller nede i fotenden. Noen ganger vil han legge seg.
Og det er helt ok – men han forstår at når det er leggetid, er senga min, og det har han ingen problemer med heller. Han er vanligvis hos meg i opptil en time, da blir det for varmt. Sommertid nå, enda kortere tid. I motsetning til dette får han bli og sove i sengen også når han feller pels, og jeg antar at jeg ikke er alene om å vite nøyaktig hvor mye pels som passer på et lagnet, et dynetrekk og et sengeteppe. 😀 😀 😀
Men jeg ville ikke godta å ha en hund som tar plass på den måten bildet viser. Jeg er bare ikke bygd slik. Plassen min er altfor viktig for meg til at jeg kan være ok med at hunden min tar for mye av den.
Det føler jeg denne konkurransen om hvor god herre/mor du er og hvor mye du elsker hunden din er basert på at mange mennesker ikke klarer å si nei til hunden sin, og for å rettferdiggjøre det (eller skjule det) så du tror du må bevise at du elsker hunden din litt ekstra når du gir ekstra frihet.
Du får leve med hunden sin på de aller fleste måter. Hvis du vil være grenseløs med hunden din – gå videre. Jeg tror det blir urettferdig. De eneste eksemplene jeg kan gi er (av åpenbare grunner) hundene jeg selv har hatt nærkontakt med (Vil si; min egen og hundene som har oppholdt seg her av og på). Men ingen av hundene jeg har håndtert har hatt godt av å ikke ha regler og rammer å jobbe innenfor.
Tvert imot. De må ha det rammeverket og de reglene. Ellers vil livet være veldig vanskelig for dem, hvis de må holde på og tenke på hva som er greit. Til slutt går det galt et sted, og det blir et brudd på en eller annen måte, som definitivt ikke er ok.
Så mens jeg på den ene siden kan se humoren i memer som den ovenfor, samtidig synes jeg det peker på et relativt stort problem. Det er tydeligvis mange som har problemer med hundene sine hvis du kan le gjenkjennende av dette bildet (og andre liker det). I stedet for å le gjenkjennende (spesielt siden det ikke ser slik ut for meg) Jeg blir litt stresset, både på vegne av mennesker og hunder.
Spesielt siden jeg tror det er ganske mange som mener at en hund må være plagsom, konkret fysisk påtrenging, uforutsigbar og ekkel, for at noe skal være galt. Jeg tror ikke det trenger å gå så langt. Jeg tror en hund kan vise at den elsker og forguder mennesket sitt, og samtidig være klissete, ikke viser respekt for plass, gadgets og så videre, og selv om den logrer med halen og virker glad, føler meg faktisk ganske dårlig fordi den ikke får det rammeverket å forholde seg til.
Tilhører du en av de hvis hund/er tar opp all plass i sengen – strekk ryggen litt og ta plass. 🙂 Både du og hundene dine har godt av det. Det kan trolig være starten på et helt nytt forhold, og det alene er fantastisk. ♥
Lykke til! 🙂