Et veldig bra bilde dukket opp i FB-feeden min i dag. Den beskriver noe jeg tenkte på for noen år siden, og det står jeg fortsatt ved – vi kan ikke eie hundene våre. Det er ikke mulig å eie andre vesener, det fungerer bare ikke. Det spiller ingen rolle om det handler om hunder, katter, rotter, kabinett, hester, elefanter, spaserstokker eller noe annet.
Spørsmålet om eierskap er en menneskelig oppfinnelse. Det er vi som insisterer på å ville vise andre hvilke kule dingser vi har, inkludert dyrene våre. Hvem har mest, største og kuleste hester/hunder/whatever, i tillegg til?
Men vi eier ikke våre menn, våre koner, barna våre, våre venner, våre ansatte, foreldrene våre, søsken og så videre. Vi har relasjoner til dem.
Selvfølgelig er det det her blir det litt komplisert. De fleste av oss betaler tross alt en viss sum penger for å ha et forhold til et dyr – vi kjøper dem, etter vårt eget regelverk. Men det er ikke en eneste hund eller ulv som går til en annen flokk og ber om å få kjøpe sin peneste tispe, eller en av valpene deres.
Så når det gjelder penger og hvordan samfunnet vårt er bygget opp – Sikkert, vi “eier” hundene våre på en slik måte at vi betaler penger for å ha et forhold til en hund. Men utover den økonomiske/juridiske detaljen som er rent vår egen oppfinnelse, så vi eier ikke en smell når det kommer til dyrene våre.
Vi har en forhold til dem for å VI har valgt å ha det. De hadde ikke noe valg i det hele tatt. Den eneste grunnen til at de vil være med oss er fordi vi valgte dem, og fordi de har lært at vi er deres trygghet og verden. Hvis de hadde fått velge helt selv fra begynnelsen, livene deres kan ha sett helt annerledes ut – og hvem vet, de kan ha hatt det mye bedre!?
Av dette grunnen, jeg har litt problemer med ordet “hundeeier” (eller katteeiere eller hva slags dyr du har). jeg foretrekker å si “hundens menneske” eller evt “hundens matte/hus” om noen som har hund, og om meg selv sier jeg det “jeg har hund (og katt)” eller “Jeg deler livet med en hund og en katt”.
I min verden du kan ikke eie noen – og jeg sier noen, fordi alle dyr er individer, og “noen”. Faktisk misliker jeg ordet “egen” så samlet, og tror ikke du burde kunne det “egen” noe i det hele tatt. Du kan ha forhold til både skapninger og ting, og man kan definitivt ha en følelsesmessig tilknytning til ting, men altså.. egen!?
Det er det også derfor synes jeg du skal ta vare på forholdet til hunden din (eller hvilket dyr du har). Og innse at det er det forholdet som er interessant, ikke så mye hva hunden kostet, hvilken mann “kan gjøre” med hunden, hva du egentlig gjør med hunden, og så videre. Hvis hunden var et menneske og vi ikke tilførte noe til livet dens, det ville trolig forlatt oss (som partnere noen ganger gjør).
Som det meste Jeg skriver på denne bloggen, Det er helt greit hvis du tenker annerledes. Jeg har bare visse uttrykk (det er faktisk ikke så mange) som jeg irriterer meg over. Det er slett ikke urimelig å beskylde meg for å være veldig kresen. 😀
Hvis du vil kommentere dette innlegget, gjør det gjerne på Facebook.