Det er så lenge siden jeg har blogget her. Igjen. Det er selvsagt grunner til det. For eksempel at jeg begynte å bygge livet mitt rundt min største lidenskap – fotografering. Det har gjort at mye annet har falt litt i bakgrunnen.
En annen ting som har skjedd – til begge for- og ulempe for meg, mest til fordel for bloggen, er at jeg har mistet min eneste, gjenværende katt – Molly. De 28 april forlot hun meg for å vandre sammen med de andre som allerede hadde forlatt meg for lenge siden.
Det er ikke vanskelig å miste en katt. Det er livsendrende. Det er å miste en av livets pilarer. Og for første gang på 22 år, Jeg er helt uten katt. For meg er det helt unaturlig. Kan ikke leve uten en katt – det er ikke et liv, det er heller ikke et hjem. Det må være en katt.
Så selv om jeg sørger dypt over min Molly, så det er uendelig mye plass i hjertet mitt for en ny katt. Ingen katt kan ta Mollys plass, og derfor er det veldig praktisk at den katten får sin helt egen plass. Både i mitt hjem og i mitt hjerte.
Og derfor kommer den om noen dager – faktisk det 28 juni, å flytte i ett 12 uker gammel kulsort kattunge. Hun heter Iza og er til dels deprimerende søt, delvis ser hun ut som en veldig typisk katt å bo hjemme hos meg.
For jeg har tilfeldigvis også en stor, en ganske skitten schæfer her hjemme – og ja, Jeg snakker selvfølgelig om Boyo, så kommer denne ankomsten til lille Iza, å være et eventyr. Han er absolutt vant til å leve med katter, men han er også vant til å leve med en katt han kjenner fra før, som han har vokst opp med. Han er ikke vant til at en liten pusebaby han aldri har møtt dukker opp. Det alene vil gjøre denne.. godt, la oss si; interessant opplevelse, for både ham og Iza.
Jeg har imidlertid en plan.
Jeg skal dumpe Boyo hos en venn mens jeg drar og henter Iza i Uppsala. Det alene vil forhåpentligvis gjøre ham sliten av alle inntrykkene når jeg henter ham – med Iza. Nå vet jeg tilfeldigvis at SMHI hevder det vil være rundt 30 grader varmt den dagen, noe som ikke føles morsomt fordi både Boyo og jeg er veldig følsomme for varme. Men HVIS det er mulig, tar vi bussen hjem – sammen med Iza. Da får de tid til å bli litt kjent med hverandre, samtidig som de er fullt opptatt av inntrykk fra bybussen. Det i sin tur, vil forhåpentligvis få dem til å føle seg i det minste litt, lite mer som “vi” enn ikke. Så har “vi” reiste sammen og kommer også hjem sammen. Min tanke er at det vil gjøre introduksjonen hjemme litt enklere.
Hvordan går det, gjenstår å se. Fordi jeg kjenner hunden min, min rolle vil stort sett være å holde energinivået hans på et rimelig nivå, slik at han kan være litt rolig og fattet rundt henne. Han er stor, buff og kan være litt (!) intenst for en kattunge som nettopp har flyttet hjemmefra. Jeg tviler på at han husker noe fra da han selv flyttet hjemmefra, kjørte toget i mange timer, og kom hjem for å se Molly. Det var en stor dag for ham, det også. Jeg skulle ønske jeg kunne minne ham på det, og ber ham være hyggelig mot Iza for å hedre hans eget minne om å komme til et helt nytt sted. Jeg tviler på at han forstår hva jeg sier, eller at han husker noe av det. 🤦🏻♀️
Uansett skal jeg sørge for at dette fungerer. Jeg har også hatt en slik introduksjon før; da Molly kom som kattunge, og ble møtt av Zoe – og fremfor alt av Ella, som var omtrent en milliard turer dårligere enn Boyo når det gjelder energinivå, intensitet, kjøre og så videre. Men det gikk bra og de ble gode venner.
Det at jeg forteller om dette er fordi jeg tenkte jeg skulle begynne å blogge her igjen. Jeg tør ikke love at jeg skal skrive så ofte og intensivt som jeg gjorde før, men det jeg kan garantere er at du vil få lese om introduksjonen mellom Boyo og Iza, se bilder av det lille vidunderet, og se hvordan alt utvikler seg her hjemme.
For eksempel har jeg en plan for første gang (Jeg har aldri gjort det med noen av mine tidligere katter) ta med Iza ut i en ryggsekk, når jeg går på fototurer med Boyo. Og ikke bare her, men når vi skal ned til byen eller til andre steder fordi jeg vil se litt andre miljøer enn bare her hjemme.
Så forhåpentligvis blir hun litt mer verdslig enn kattene som har tråkket rundt i livet mitt så langt. Jeg ser virkelig, ser virkelig frem til å bli anerkjent som “hun som har både hund med seg, katt og kamera”.
Og når hun blir litt større kan jeg også tenke meg å investere i sele/bånd, slik at hun kan traske rundt på en eller annen plen, kanskje til og med gå rundt litt oppe i skogen eller et annet morsomt sted.
Alt dette forutsetter selvfølgelig at hun faktisk er ok med å ta en taxi i ryggsekken. Du får ikke vite det før vi har prøvd det. Men hun skal få sitte på den når jeg henter henne, og hvis det skjer at vi går med buss, vil jeg være ekstra takknemlig for nettopp det. Det føles ikke som noen høyde å ha Boyo i den ene hånden og et stort transportbur i den andre. Spesielt ikke i 30 graders varme.
Menn. Nå vet du litt om årsakene til den lange pausen. Er du nysgjerrig på fotograferingen min?, hva jeg faktisk gjør, hvordan jeg tenker om det, og så videre, du kan begynne med å ta en titt > her <.
Da kan jeg fortelle at det blir så utrolig fantastisk å ha en katt her hjemme igjen. Jeg har visst i mange år at jeg ikke kan leve uten katt. Men da Molly ble en eneste katt, hun var ekstremt tydelig på at det ikke var behov for mer katt, for hun var sannelig nok helt alene. Og det hadde hun rett i. Ulempen er at når du bare har en katt, blir et tomrom når den katten bestemmer seg for at det er på tide å gå. Og slik ble det. Av den grunn er det ikke helt usannsynlig at det kommer en katt til om noen år, slik at det aldri blir så tomt igjen.
Men først og fremst – Bak. Hun er så etterlengtet at det nesten gjør vondt i kroppen. Jeg gleder meg så utrolig til å bli kjent med henne og se hvilken liten ting hun er på fire poter, og hvor stort ego, selvtillit og selvbilde hun har. Jeg håper hun har mye hud på nesen, og at hun er flink til å kvesse klørne slik at hun kan piske Boyo når hun synes han er for grov. For kattunge, hun er tross alt bare en kort stund. Hun vil vokse opp og bli en voksen katt, og Boyo må lære hvem som har ansvaret. 😄
/Malinka