Jeg har skrevet et par ganger at Ella har veldig høy energi. I dag tenkte jeg at jeg skulle gå inn på å beskrive hva det egentlig betyr i praksis, og hvordan i helvete du oppfører deg for å tåle den energien i hverdagen. Det er ikke alltid det letteste, men hvis du vil at hverdagen skal fungere, har du ikke så mye valg.
Ella er som sagt er oppdrettet av Forsvarets hundeoppdrettsstasjon. Det betyr at hun er avlet til å jobbe. Det betyr også at hun har noen egenskaper som jeg i alle fall føler kan være vanskelig for en privatperson å håndtere og holde kontroll på – hovedsakelig fordi det som privatperson er ekstremt vanskelig å tilfredsstille dette behovet for å jobbe.
Hvis du tenker si at en hund som blir opplært til å jobbe i forsvaret, innen politiet, sammen med vakter eller lignende – så er hunden ansatt et nummer (ganske mange) timer per dag. En privatperson som overtar en hund oppdrettet av Forsvaret har ikke tid eller mulighet til å aktivisere hunden sin. Dette gjør at det er mye ubrukt energi som samler seg i hunden, både i kroppen og i skallen.
Hvor gjør hunden av denne energien hvis den ikke får utløp for å gjøre det den er avlet for?
Jo, hunden blir drittsekk. Den blir nervøs og stiv, tar på seg selv små oppgaver som den føler at den må gjøre, det kan være forferdelig å gå med, tygge ting opp hjemme – og så videre i det uendelige.
Hvordan håndtere all denne overflødige energien som trenger et sted å gå?
Struktur. Ledelse. Krav og forventninger til oppførsel.
Jeg og Ella er et bevis på at det fungerer utmerket å ha en hund avlet for de væpnede styrkene som følgesvenn – dersom du er innstilt på å legge ned det arbeidet som kreves for at hunden skal kunne fungere sosialt utenfor hjemmet. Har jeg lyktes? 100%? Godt, det er mulig å debattere.
På den store siden Alt i alt er Ella en fantastisk hund, men hennes ekstreme energi kommer blant annet til uttrykk ved at hun blir så hysterisk overlykkelig når vi møter folk utenfor som hun kjenner.
Hvis du ikke gjør det å kjenne Ella og vite hvor hun kommer fra, kan det være lett å oppfatte henne som ukontrollerbar og veldig uoppdragen.
Det er sikkert like mange måter å håndtere dette på, som det er folk som har denne typen hund. For meg har det viktigste av alt – og for den saks skyld, også det jeg er mest interessert i, bare vært lederskap. Med årene har nok lederskapet mitt endret seg, og noen ting har jeg en dypere forståelse av hvordan det fungerer nå.
En ting jeg har lært er å tørre å stå opp for meg selv. Det hender bare at Ella er en hund som omfavner det absurde. Og det kan være sjarmerende – til en viss grense. Men jeg må være den som setter rammene for forholdet vårt og vår måte å forholde oss til omverdenen på. Hvis jeg gir den kraften til Ella, har jeg en helt ustyrlig hund på veldig kort tid.
Metoden I i størst mulig grad jeg bruker er å kommunisere med Ella på en måte som Ella forstår. For meg er det viktig å møte halvveis. Mange sier at hunder kan lære å forstå så og så mange ord, og det er helt sikkert sant. Men hvorfor må hunden lære det, når jeg like gjerne kan lære meg å kommunisere på en så hundeaktig måte som mulig?
En annen strategi Jeg bruker er å styre energien min. Dette er, så vidt jeg vet, noe som ikke tas spesielt opp på hundekurs, av hundetrenere flere flere, men noe som brukes av svært få personer som jobber med hovedsakelig problemhunder. Å gi bevisst form og retning til din egen energi gjør det lettere for hunden å lese meg, og jeg blir da også lettere å forstå fra hundens perspektiv.
Et av punktene med denne spesielle tingen er at det jeg tror mange savner er at det er en enorm forskjell mellom å trene hunden din og å få hunden din på jobb. En hund kan lære et hvilket som helst antall kommandoer, men det betyr ikke at den automatisk er balansert og glad for den saks skyld.
Og det er det – en balansert hund, som er hovedmålet mitt med å ha en hund i livet mitt i det hele tatt.