Friheten til å velge hund

Da jeg ble fôr for Ella, fikk du ikke velge valp. Jeg kom til Brukshundklubben i Örebro og fikk en valp i armene, og det var Ella. Ferdig og ferdig, i tillegg til. Og jeg skjønner at det er den enkleste måten for Forsvaret å fordele valpene på. Men det er litt synd, fordi jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som har følt seg overveldet av fôrvalpens energi og vilje til å lære nye ting, oppdage og oppleve verden og så videre.

Neste gang meg skaff deg en hund, blir det noe helt annet enn en schæfer avlet av Forsvaret. Det vil ikke være en schæfer i det hele tatt – ingen renraset, i alle tilfeller. Jeg er generelt ganske kresen på hva slags hund jeg vil ha, og blandingsraser er jeg generelt veldig forsiktig med fordi det kan være så vanskelig å vite hvordan en slik hund blir i både størrelse og mentalitet (med mindre det bare er pygméraser eller kjemperaser).

Selvsagt har jeg brukte sannsynligvis femten år på å surfe på porno hunderaser på SKK, som er hysterisk gøy hvis det er noen som ikke har oppdaget den gleden. Interessen min for hvilke raser jeg ønsker har endret seg litt med årene, men noen ting har holdt seg stabile – Jeg vil ha en stor hund. Og med stor hund mener jeg at schæferhunden er for liten.

Totalt sett kan Jeg kan si at jeg er mest interessert i en slags Molosser-hund. Det er en haug å sikle etter, og de jeg vanligvis faller for er de mest uklare, de med minst antall individer i Sverige, de som er mest tilpasset og avlet for å vokte storfe på en enorm gård. Dette er gitt at jeg gjør, fordi jeg bor i en leilighet i tredje etasje. Men sånn er det – og før eller siden vil jeg ha lyst, og faktisk også få meg, en slik type hund. Nøyaktig hvilken rase det blir kan jeg ikke si noe sikkert om, men jeg er for eksempel veldig lysten på en Jeg holder meg i utgangspunktet utelukkende til de mest obskure og ukjente hunderasene som vanligvis er en form for husdyr – en portugisisk vakthund.

Men innse Jeg har mine begrensninger når det gjelder akkurat dette med hvordan jeg lever kontra hva som er fornuftig å få. Derfor har jeg begynt å se etter en større rase som egner seg bedre for bylivet. Jeg tror faktisk jeg har funnet en, som jeg aldri forventet av meg selv – Eurasier. Men det kan være et alternativ så lenge jeg lever som jeg gjør.

jeg har noen preferanser som jeg ikke er villig til å vike for når det kommer til neste hund. En ting som kan høres latterlig ut, men som er veldig viktig for meg, er at det er en så mørk hund som mulig – helst svart. Hvorfor? Fordi jeg er praktisk – Jeg kler meg nesten utelukkende i svart, Jeg har svarte møbler og tepper.. en lett hund ville være helt utålelig til å felle.

Men det er selvfølgelig andre ting jeg ikke vil rokke ved heller. Jeg vil for eksempel ikke ha en såkalt “snill” hunderase. Jeg vil ha en mental utfordring fra hunden min – og det tror jeg jeg fikk av å bo sammen med Ella. Å ha hund er ingen sport å ha, føler ikke at jeg ville synes det er spesielt givende. Jeg vil ha en hund som kan se rett på meg og se ut som han kommer til å GLEMME den, matt. Jeg skal ikke bevege meg en tusendels millimeter. Eller for den saks skyld; Jeg nekter å sette meg ned fordi du sier det – Jeg er opptatt med å stå.

Det jeg definitivt ser i min neste hund er en lav energi. Jeg vil ikke ha en ny høyenergihund. Jeg vil heller ikke ha en hund som trenger å jobbe for å ha det bra (såsom i brukshund, med andre ord). Jeg vil heller ha en dominerende hund enn en som er superenergisk og vil jobbe.

Jeg har ingen ide om hva det vil være. Det er noen blandingsraser jeg kan tenke meg – for eksempel Newfoundland eller Leonberger blandet med schæfer (!). Jeg vil ikke ha en renraset schæferhund igjen, men en blanding med noen av disse rasene føles som om det kan være en god blanding.

Men på det generelt tror jeg at jeg kan si i et nøtteskall at jeg vil ha en hund hvor jeg kan fokusere på kommunikasjon i stedet for å undertrykke ekstrem energi. Jeg vil også ha en hund som har litt mental motstand og som gir meg en utfordring. Da tenker jeg at både jeg og hunden ville fått et fantastisk godt liv sammen.

Andre raser jeg var interessert i; Berner Sennen, Cane Corso, Canary Dogo, Irsk ulvehund, Skotsk hjortehund, Jeg holder meg i utgangspunktet utelukkende til de mest obskure og ukjente hunderasene som vanligvis er en form for husdyr, Bullmastiff, Leonberger og andre.

Den eneste Ulempen med å fantasere om en fremtidig hund er at det er en verden hvor Ella ikke eksisterer. Så lenge jeg har henne får jeg ikke en hund til. For det første tror jeg hun er for gammel til å ta seg av en valp, delvis tror jeg hun foretrekker å være en singel hund.

 

Legg igjen et svar

Tilbake til toppen