Selve begrepet dominans har en veldig dårlig klang i hundeverdenen. Jeg kan forstå hvorfor – den eldre betydningen av ordet tolker i alle fall at mennesket ikke hadde noe direkte forhold til hunden sin og derfor måtte bruke fysisk tvang når hunden ikke lyttet og/eller adlød. I dag går diskusjonene høyt og lavt om den såkalte dominansen til hunder, og jeg ville tenke høyt om denne lille tingen.
Min mening om dette er at hvis du må dominere hunden din, har du gått glipp av denne delen av kommunikasjonen.
Men du tenker at kjøttkaker og trening er nok, de har også savnet denne delen av kommunikasjonen.
Og kommunikasjonen du har med hunden din må du møte hunden der den er. Hvis du har en veldig rolig og stille hund, ser kommunikasjon en vei ut. Har en mann som meg, en ekstremt energisk og fremadstorm hund ser kommunikasjon på en annen måte. I noen tilfeller må kommunikasjonen være like intens som nivået hunden er på, og det er slett ikke uvanlig at du i slike tilfeller må bli fysisk med hunden din.
Å være fysisk med hunden din betyr ikke at du verken slår, sparker eller misbruker den.
Å kommunisere med hunden din handler i enorm grad om å være bevisst. Delvis om hunden, men kanskje fremfor alt om seg selv. Hvilket bilde av deg selv presenterer du for hunden din? Hvordan oppfatter den eieren sin?
Noe jeg har vært å forholde seg til gjennom Ella og mitt liv sammen eier rommet mitt (det eneste stedet dette ikke fungerer er når det ringer på døren). Hvis Ella ligger på sofaen der jeg har tenkt å sitte, er det så tydelig for meg at det er min plass, at hun rett og slett kan gå videre. Hun liker å ligge ved siden av meg, men akkurat det stedet er mitt.
Hun lærte også allerede som valp at hvis jeg vil ha tyggebeinet eller leken hennes, så tar jeg det. Hun har ikke noe å si på det. Alt jeg gjør er å forvente at det hun har skal være mitt, og så tar jeg det. I dag er en klar svelg eller et blikk vanligvis nok til at hun slipper en bit og går tilbake.
Jeg har ingenting mot å bruke ordet dominans når det gjelder hunder, men jeg tror flere trenger å forstå at meningen ikke er den samme som før, eller for den saks skyld, det samme som når man beskriver en dominerende person. Fremfor alt er det ikke det som anses som dominerende innenfor for eksempel en BDSM-kontekst.
Det viktigste er å huske at ingenting kommer gratis. Det krever arbeid fra vår side – og det meste av oss selv, faktisk. For eksempel kan det ta veldig lang tid å kreve dens plass slik at hunden ikke tar seg friheter med din person uten å spørre om tillatelse. Det kan også ta tid å se det som en selvfølge at man skal kunne plukke ting fra hunden uten konflikt.
Det er påkrevd øvelse. Du må gjøre det samme om og om igjen. Du bygger ikke et forhold på en dag, og det kan kreve både suksess og motgang for å komme noen vei. Du må engasjere deg i mye selvransakelse og deretter lære å bære deg selv for å rette intensjonen mot hunden som leser og forhåpentligvis følger med. Hvis den ikke følges, er det vi som har gått glipp av noe i kommunikasjonen.
En annen ting Jeg føler også at det er veldig viktig i. henne, Jeg vil nok erstatte ordet dominans med kommunikasjon. Jeg merker det, nå som jeg tenker på det. I så fall; en annen ting jeg også føler er veldig viktig i kommunikasjonen med våre hunder er å være lydhør. Lydhørhet og respekt er superviktig for at det skal fungere. Nå er Ella tilfeldigvis overdrevent sosial og kjærlig, men det finnes hunder som f.eks ikke vil hilse på hverken hunder eller mennesker. Har du en slik hund, må du bare like situasjonen og akseptere den, og ikke tvinge sosial atferd.
Hvordan tenker du om dominans og kommunikasjon?