Jeg fortalte selvfølgelig om hva som skjedde et sted i slutten av januar/begynnelsen av februar? At Ella ga meg følelsen av at det er på tide at hun forlater meg. Tidsperspektivet hun ga meg da var omtrent seks måneder. Siden den gang har jeg gått fra å bekymre meg for grått hår, å tro at hun vil leve for alltid.
Nå er tiden inne for et nytt tidsperspektiv. Vi bare koset oss på senga en stund, og jeg får følelsen av at det kanskje er to måneder igjen. Tidligere i dag kjente jeg litt på klumpene hun har under spenene, og jeg tror de har vokst litt. Pluss at hun fikk en til under smokken over, så nå er det tre i stedet for to.
Jeg tar ikke med henne hvis jeg skal et sted hvor det er lengre å gå enn hun klarer – ikke nå som jeg ikke har bil lenger. Forrige uke var jeg borte lenger enn hun orker, og noen sa til meg at det er så rart å se meg uten hunden min. Det er ikke engang i nærheten av hvor rart det er å reise hjemmefra uten henne. Tanken på å være uten henne er mer enn jeg nesten kan håndtere.
To måneder. Det er ikke lenge til. Jeg tror det blir kanskje når hun har løpt, som jeg mistenker at hun vil gjøre en gang i første halvdel av juli. Livmorsvulster vokser tilsynelatende raskere under løping, men jeg vet ikke om det er dem eller noe annet som gjør at det tar slutt.
Finne ut, Jeg smeller av. Jeg brøt selvfølgelig sammen da vi koset oss på senga, hvorpå Ella, hunder, straks flyktet åkeren som en lønn i smør. Hun liker ikke når jeg gråter, så jeg pleier å prøve å la være. Men det fungerer ikke alltid.
Hvordan skal jeg klare seg uten min Ella? Jeg skjønner seriøst ikke hvordan jeg skal takle det. Hun er mitt ene ben, min ena arm, den ene halvdelen av hjernen min, og hele mitt hjerte.
Jeg har det vanskelig for å skrive ferdig dette innlegget, fordi jeg bare gråter. Og så tenker jeg at jeg må samle penger slik at de er der når den tid kommer. Det ordner seg liksom, men det må gjøres.
Hvordan i helvete dette går? Et liv uten Ella. Et tiår med verdens beste hund. Nesten en fjerdedel av livet mitt.
Dyrene mine er min nærmeste familie. Når en av dem forsvinner, bryter jeg sammen.