Dette innlegget vil handle om noen av de positive konsekvensene av tydelig ledelse. Jeg vil på ingen måte påstå at jeg er den perfekte matten (for da ville jeg lyve), men noen ting vil jeg tro at jeg gjorde og gjør riktig. En slik ting er at jeg tror Ella oppfatter meg som en tydelig leder. Det er i hvert fall slik jeg tolker det, fordi det er noen ting hunden min Aldri måtte gjøre med meg.
Ella ville aldri noen gang få seg til å bite meg bevisst. Hun er en hund, så selvfølgelig har hun ved et uhell nappet på fingrene og hendene mine når vi tullet eller hun fikk godteri (hun er ikke så flink til å ta søtsaker pent, min Ella), men det er stor forskjell på dette og å bli bitt sånn på ordentlig. Jeg kan ikke engang i min villeste fantasi forestille meg at hun skulle gjøre noe sånt – og derfor gjør hun heller ikke det.
Det ville hun heller ikke aldri knurre som en advarsel til meg. Hun knurrer ikke til meg i det hele tatt med mindre vi slåss om en klut eller lignende, men så er det en spøk, så dumme og latterlige som de kan høres ut da. Men forestill deg scenarioet at Ella har et tyggebein som hun knurrer til en annen hund for; hun ville aldri knurre på meg.
Min hund har stor respekt for min plass. På bestemte tider av døgnet – hovedsakelig når jeg nettopp har våknet, men fortsatt ikke klar over (Vil si; minst en halvtime etter at jeg sto opp) så jeg er ekstremt uinteressert i kontakt. Så viser hun respekt ved å holde avstand til meg, selv om hun liker å følge meg når jeg legger meg eller går i dusjen.
Samme når jeg kommer hjem etter å ha vært borte fra hjemmet uten henne; når jeg kommer inn holder hun respektfull avstand til jeg velger å merke at hun til og med er der. Dette krevde litt trening da hun ble helt hysterisk da jeg var borte og jeg syntes det var ekstremt irriterende – men å ignorere den oppførselen viste seg å være utrolig effektiv.
Det er sjelden noen sover her, men når dette skjer, har Ella en tendens til å ville legge seg oppå gjestene mine og sove der. En hund som tar den plassen uten å spørre om tillatelse – for meg er det et tegn på dominans. Ella har aldri gjort det med meg – faktum er at hun aldri sover i sengen med meg. Hun har gjort det med jevne mellomrom i perioder, men det er flere år siden sist.
På sofaen lå hun går ofte litt unna. Jeg pleier å mase på henne om å komme og ligge tett. Min tolkning er at hun skilles (avhengig av sesong) tror det blir for varmt, viser delvis respekt ved å holde avstand. Men på den andre siden; om noen av kattene (eller trykk på Zoe) legger seg nær eller på meg, da må hun også være nær med en gang. Ellers er det fryktelig urettferdig. 😀
Ting som Ella på den annen side veldig villig ønsker å gjøre er for eksempel å jakte hare. Spis kattebæsj ut av søppelkassene hjemme. Løp etter kattene og lek politi når de gjør ting hun ikke synes de burde få lov til. Bjeff som en gal og suser frem for å hilse på alle når jeg åpner inngangsdøren hvis noen ringer.
Ledelse kan uttrykke seg på mange måter. Jeg er ikke en perfekt leder, men jeg vil gjerne tro at jeg er en ganske god en. Det er mange ting jeg må endre for å bli en bedre leder for Ella. Jeg rekker ikke å være perfekt før det er på tide for henne å forlate meg.